Fajanse
Hva er fajanse?
Fajanse i klassisk europeisk forstand er porøst leirgods med dekkende, tinnoksidholdig glasur. Se Lauritz Opstads fagartikkel om fajanse.
Tinnoksid, glasur og malt dekor
Tinnoksidet gjør glasuren ugjennomsiktig. På italiensk maiolica males fargepigmenter på den hvite tinnglasuren; pigmenter og glasur smelter sammen under brenningen. Dette er en del av forklaringen på den rike malte dekoren. Victoria and Albert Museum beskriver teknikken på italiensk renessansekeramikk.
Faenza, maiolica og Delft
Navnet viser til italienske Faenza, et sentrum for maiolica. Fransk fajanse fikk fotfeste på 1500-tallet; Nevers, Rouen og Moustiers ble betydelige produksjonssteder. Se Iris Moons museumsoversikt.
Et konkret italiensk eksempel er museets albarello fra Faenza, omkring 1450 til 1480, inventarnummer 11.130.3. Slike krukker ble brukt til oppbevaring, blant annet i apotek. Den innsnevrede midten gjorde dem lettere å gripe.
Nederlandsk Delft-gods kunne etterligne kinesisk blåhvitt porselen, men var tinnglasert leirgods. Rijksmuseum forklarer denne forbindelsen. Blå dekor på hvitt underlag er derfor ikke alene et materialkjennetegn for porselen.
Norsk fajanse og navnebruk
Nasjonalmuseets kanne fra Herrebøe Fajansefabrikk, OK-07593, er datert 1760 til 1772. Museet registrerer den som bemalt og glasert fajanse, produsert i Halden, og knytter formen til rokokko. Fabrikken er oppgitt som produsent, ikke som en navngitt individuell formgiver.
Ordet fajanse har også vært brukt om flintgods, blant annet fra Egersund. Her er det selve skjerven som er hvit under en gjennomsiktig glasur. Fabrikknavnet eller ordet «fajanse» er derfor ikke alene bevis for klassisk tinnglasur.
Ikke det samme som egyptisk fajanse
Egyptisk fajanse er et kvartsrikt, glasert materiale, ikke det tinnglaserte leirgodset omtalt ovenfor. Det ble brukt blant annet til amuletter, perler og små figurer. Konservator Carolyn Riccardelli forklarer materialforskjellen.
Undersøk gods og overflate hver for seg
Leirgods er porøst, mens steintøy har et tettere, forglasset gods. Hardt porselen har et hvitt, tett og forglasset gods. Western Australian Museums materialoversikt beskriver hovedgruppene.
Ved identifisering bør synlig skjerv, glasur, dekor og fabrikkmerke dokumenteres samlet. Registrer skår, sprekker og reparasjoner uten å bruke dem som en automatisk aldersbestemmelse. Utforsk keramikk og porselen for beslektede gjenstandstyper.