Kolrosing
Kolrosing er en dekorteknikk der et mønster risses i overflaten og fremheves med fargestoff som gnis inn i strekene. Teknikken brukes på blant annet tre, bein og horn. Kull har vært brukt som pigment, men også bark og andre fargestoffer kan inngå.
Riss og pigment
Det karakteristiske er samspillet mellom innskårne linjer og farge. Kolrosing er derfor ikke det samme som å male et mønster oppå flaten. Den skiller seg også fra karveskurd, der mønsteret bygges med utskårne fordypninger. En mørk strek alene er likevel ikke tilstrekkelig til å fastslå teknikken.
Tradisjon uten sikker attribusjon
Kolrosing forekommer blant annet i samisk håndverk. Det betyr ikke at enhver kolroset gjenstand er samisk, eller at et bestemt mønster alene dokumenterer sted, alder eller utøver. Registrer materiale og teknikk hver for seg, og knytt eventuelle opphavsopplysninger til dokumentasjonen for det konkrete objektet.
Undersøkelse og bevaring
Se i godt sidelys etter hvordan fargen ligger i rissene. Fotografer slitte partier, eventuelle senere inngrep og innskrifter. Ikke frisk opp eldre dekor med nytt pigment eller puss overflaten for å øke kontrasten. Slik behandling kan endre både uttrykket og sporene som trengs for videre vurdering.
Kilder
Norges Husflidslag: Kolrosing; NDLA: Dekorteknikk, kolrosing.
