Nitratfilm (cellulosenitratfilm)
Nitratfilm er historisk fotografisk film med en base av cellulosenitrat. Den finnes både som filmnegativer og som bevegelig film. Basen er underlaget for bildelaget, ikke selve motivet. Et gammelt negativ må derfor identifiseres ut fra materialet og sammenhengen, ikke bare bildets alder.
Kjennetegn og forvekslinger
Kantmerking som «NITRATE» kan være et spor, men en kopiert film kan også gjengi merkingen fra originalen. Produksjonsperiodene for ulike filmbaser overlapper. Verken motivets dato eller én synlig påskrift er derfor alene tilstrekkelig for sikker materialbestemmelse. Acetatfilm og polyester er andre filmbaser og skal ikke automatisk kalles nitratfilm.
Nedbrytning kan vise seg som gulning, klebrighet, sprøhet eller at bildelaget forandrer seg. Slike tegn må vurderes av en fagperson og er ikke en sikker hjemmetest. Ikke gjennomfør brennprøver for å identifisere filmen.
Bevaring krever særskilt avklaring
Nasjonalbiblioteket oppbevarer nitratfilm og fotonegativ på nitratbase i et eget magasin med særskilt brannvern. Materialets brannfare og kjemiske ustabilitet gjør at vanlige råd for papirfotografier ikke er tilstrekkelige. Be en fotokonservator eller et arkiv med relevant kompetanse om råd før ompakking, digitalisering eller transport. Se også bevaring av gamle fotografier.
Ved funn i et dødsbo
Som praktisk eksempel kan opplysninger på en eksisterende filmeske noteres sammen med hvor den ble funnet, uten å begynne å kjøre filmen i en fremviser. Opplys om filmfunn før befaring og planlegging av dødsborydding. Historisk bevegelig film kan avklares med Nasjonalbibliotekets filmsamling. Kontakt institusjonen før eventuell levering. Dette er ingen garanti om mottak eller en anvisning for privat lagring.