🇳🇴 Norsk 🇬🇧 English

Skann strekkode

Skriv minst 2 tegn for å søke...

Skann strekkode

Type/gjenstand

Tine

Tine: sveipet treeske med lokk

En tine er en tradisjonell beholder med lokk, brukt til å oppbevare og bære med seg mat eller andre gjenstander. En vanlig utførelse er en oval treeske med endestaver og håndtak på lokket. Betegnelsene kan variere: laup og øskje forekommer også i tradisjonen med sveipede beholdere.

Slik er en tine laget

Ved sveiping formes et tynt treemne til veggen rundt beholderen. Treet kan mykes med vann eller damp, bøyes rundt en form og tørkes i fasong. De overlappende endene kan være sydd sammen med tæger, det vil si tynne røtter. En tilpasset trebunn settes inn. Utførelsen av skjøt, bunn, lokk og festeanordning må undersøkes på den enkelte gjenstanden.

Bruk og historisk sammenheng

Tiner hører til en eldre tradisjon for oppbevaring og transport i tre. Sveipeteknikken finnes blant annet i Osebergfunnet. Det daterer teknikken, ikke enhver tine som er bevart i dag.

Fortidsminneforeningen beskriver både enkle hverdagstiner og forseggjorte beholdere brukt til «sending»: matgaver ved anledninger som bryllup og barsel. KUBEN dokumenterer rosemalte tiner brukt til klær og nistemat på kirkeferd, og en enkel tine fra Froland brukt som matboks for gjeterbarn. Dette viser hvorfor bruksområde bør undersøkes fremfor å antas ut fra navnet.

Navn og beslektede gjenstander

KUBEN skiller mellom en vanlig rund eske uten håndtak og en tilnærmet oval tine til å bære. Dette er nyttige holdepunkter, men navn alene avgjør ikke konstruksjon, alder eller lokal tilhørighet. En registrering bør beskrive den faktiske formen og oppbyggingen.

Hvordan undersøke alder og tilstand?

Følgende er praktiske vurderingspunkter ved registrering og kjøp, ikke en metode som alene fastslår alder:

  • Fotografer sideveggenes skjøt, bunn, underside, lokk og endestaver. Noter hvilke deler som er til stede.
  • Beskriv mål individuelt. Det finnes ingen fast høyde/bredde-regel som bør brukes til å identifisere alle tiner.
  • Se etter sprekker, løs søm, manglende feste, nye nagler og andre reparasjoner. Skill observerte forhold fra antakelser om når de oppstod.
  • Gjengi innskrifter og eventuelle årstall nøyaktig. Et innskrevet årstall må vurderes sammen med gjenstanden og er ikke automatisk et sikkert produksjonsår.
  • Beskriv dekor og overflate uten å tilskrive et bestemt distrikt eller en håndverker uten dokumentasjon.

Ved en mer presis vurdering bør gode detaljbilder sammenholdes med museumsregistreringer og eventuell kjent eierhistorie. Ikke oppgi en bestemt samlerverdi bare fordi gjenstanden er gammel eller dekorert.

Videre hos OBA

Se aktuelle treobjekter og norsk folkekunst. Utvalget varierer; en salgsannonse bør dokumentere den enkelte gjenstandens mål, konstruksjon og tilstand.

Kilder

Faggrunnlag kontrollert 2. november 2026.