Gamle lommeur og spindelur – alder, kjennetegn, stempler og verdi

Et gammelt lommeur kan være alt fra et kjært arvestykke med beskjeden markedsverdi til et sjeldent samlerur med betydelig verdi. Alder alene avgjør ikke. For å forstå hva man har, må urverk, produsent, kasse, stempler, originalitet, tilstand og historikk vurderes samlet.

I denne guiden ser vi nærmere på gamle lommeur og spindelur, hvordan de kan dateres, hva stemplene forteller, og hvilke detaljer som faktisk påvirker verdien.

Hva er et spindelur?

Et spindelur er et mekanisk ur med spindelgang, på engelsk verge escapement. Spindelgangen er en tidlig type gangsystem som regulerer hvordan kraften fra drivfjæren overføres gjennom urverket.

Mange eldre spindelur har også en fusee, en kjegleformet komponent som via kjede eller line bidrar til å utjevne den varierende kraften fra drivfjæren. Spindelgang og fusee er godt dokumentert i europeiske ur fra 1600- og 1700-tallet og inn på 1800-tallet. Derfor er «spindelur» en beskrivelse av mekanismen, ikke et eksakt årstall.

Museumssamlinger viser hvor store variasjoner som finnes. British Museum har blant annet dokumenterte sølvkassede spindelur med fusee fra 1700-tallet, mens andre konstruksjoner fortsatte inn i senere perioder. Se et dokumentert eksempel hos British Museum.

Hvordan kjenner man igjen et gammelt spindelur?

På mange klassiske spindelur finner man helplateverk, fusee, en synlig og ofte dekorert balanseklobe og opptrekk med løs nøkkel. Men utseendet varierer mye mellom land, verksteder og perioder.

Det sikreste er derfor å undersøke selve urverket. Et navn på urskiven er et viktig spor, men er ikke alene bevis på hvem som produserte hele uret. Historiske ur kunne involvere flere fagfolk: urmaker, kassemaker, emaljør og andre spesialister.

Nøkkelopptrekk eller kroneopptrekk?

Mange eldre lommeur trekkes opp med en løs nøkkel. På noen ur skjer opptrekket fra baksiden, og håndstillingen kan også kreve nøkkel. Senere ble såkalte nøkkelfrie systemer, med opptrekk og etter hvert håndstilling via krone/stamme, stadig vanligere.

Det er likevel en feil å anta at alle nøkkeltrukne ur er svært tidlige. British Museum har for eksempel et nøkkeltrukket leverur med sølvkasse stemplet London 1857. Opptrekksmåten er derfor ett dateringsspor blant flere.

Slik undersøker du et gammelt lommeur

Ved en vurdering er gode bilder ofte avgjørende. Vi anbefaler å dokumentere:

• Urskiven og viserne, rett forfra i godt lys.
• Urverket, med alle synlige navn, nummer, bokstaver og graveringer.
• Innsiden av baklokket og eventuelle ekstra innerlokk eller støvdeksler.
• Alle stempler for sølv, gull, kontrollsted eller kassemaker.
• Hele kassen, inkludert hengsler, bøyle og dekor.
• Tilbehør som nøkkel, kjede, ytterkasse, original eske eller papirer.

Ikke bruk makt dersom du er usikker på hvordan et lokk åpnes. Eldre hengsler, emaljeskiver og mekaniske deler kan være sårbare, og feil håndtering kan redusere både historisk og økonomisk verdi.

Hva kan stemplene fortelle?

På lommeur i edelt metall finner man ofte viktige stempler på innsiden av kassen. Avhengig av land og periode kan de gi informasjon om blant annet metallfinhet, kontrollsted og kassemaker. I enkelte godt dokumenterte stempelsystemer kan en kombinasjon av merker også gi en presis datering av når kassen ble kontrollert.

Men det er viktig å skille mellom kasse og urverk. British Museum har en rekke ur der urmaker og kassemaker er registrert separat. Et datostempel i kassen daterer derfor først og fremst kassen eller kontrollen av den, ikke automatisk produksjonsåret for alle delene i uret. Et godt eksempel er et Josiah Emery-ur der urverket er signert av Emery, mens 18 karat gullkassen er stemplet London 1786 og laget av kassemaker Valentine Walker. Se museumseksemplet her.

Sveitsiske, britiske, franske, tyske og andre kontinentale ur kan ha ulike systemer. Derfor er et skarpt nærbilde av stemplene langt mer nyttig enn en muntlig beskrivelse.

Dobbel kasse og «pair case»

En del eldre lommeur har en indre urkasse og en separat ytterkasse, ofte omtalt som pair case. Ytterkassen ga ekstra beskyttelse og kunne være enkel eller rikt dekorert. British Museum har flere dokumenterte spindelur med slike doble kasser, blant annet sølv- og gullkassede eksemplarer fra 1700-tallet.

Kompletthet betyr noe: et ur som fortsatt har sin tilhørende ytterkasse kan være mer interessant enn et eksemplar der denne er gått tapt. Samtidig må man kontrollere at kassene faktisk hører sammen. Museumssamlinger viser også historiske ur der en ytterkasse er en senere erstatning.

Urverk: spindel, sylinder, anker og andre systemer

Ikke alle gamle lommeur er spindelur. Gjennom urmakerhistorien ble en rekke gangsystemer brukt og videreutviklet. Spindelgangen var tidlig, mens blant annet sylinder-, duplex- og ankerganger fikk stor betydning senere. På 1800-tallet ble lever- eller ankergangen stadig viktigere og ble etter hvert dominerende i kvalitetsur.

For samlere er korrekt identifikasjon av urverket viktig. To lommeur med omtrent lik kasse kan inneholde mekanismer av svært forskjellig kvalitet og interesse.

Hva bestemmer verdien på et gammelt lommeur?

Det finnes ingen fast «pris på gamle lommeur». To ur som ved første øyekast ser ganske like ut, kan ha svært forskjellig markedsverdi.

1. Urmaker og produsent

Et dokumentert ur fra en anerkjent eller ettertraktet maker kan ha langt større samlerinteresse enn et anonymt, vanlig produsert ur. Signaturen må samtidig vurderes kritisk og ses i sammenheng med verkets konstruksjon og kvalitet.

2. Urverket

Gangsystem, utførelse, komplikasjoner, presisjonsnivå og sjeldenhet har betydning. Repeater, kronograf, kalender og andre komplikasjoner kan trekke opp, men bare når mekanismen er korrekt identifisert og tilstanden vurdert.

3. Kassematerialet

Gull- og sølvkasser har en metallverdi, men et godt historisk ur bør ikke vurderes utelukkende som skrapmetall. Kassemaker, alder, dekor, originalitet og sammenhengen mellom kasse og verk kan gi betydelig samlerverdi utover metallinnholdet.

4. Originalitet og kompletthet

Original skive, riktige visere, tilhørende kasse, originalt urverk og bevart tilbehør er viktige faktorer. Et ur sammensatt av deler fra forskjellige perioder vurderes annerledes enn et godt bevart og sammenhengende eksemplar.

5. Tilstand

Hel emaljeskive, komplett mekanikk, gode hengsler og en godt bevart kasse er positivt. Hard polering, feil visere, omlakkering, ufagmessige reparasjoner eller manglende deler kan trekke ned. Et ur som «går» er heller ikke nødvendigvis nyservet eller mekanisk feilfritt.

6. Proveniens

Dokumentert eierhistorie kan være viktig, særlig dersom uret kan knyttes til en kjent person, familie, virksomhet eller historisk hendelse. Familiehistorie uten dokumentasjon kan være et nyttig spor, men bør skilles fra dokumentert proveniens.

Er alle gamle lommeur verdifulle?

Nei. Det ble produsert svært mange lommeur, særlig gjennom 1800- og 1900-tallet. Alder i seg selv er derfor ingen garanti for høy markedsverdi. Vanlige ur i nikkel eller sølv kan ha moderat verdi selv om de er gamle.

På den andre siden kan detaljer som ikke er synlige før kassen åpnes endre vurderingen betydelig: en interessant maker, en sjelden mekanisme, gode hallmarks, edelt metall eller en uvanlig original utførelse.

Vil du se eksempler på lommeur som OBA har tilgjengelig, finner du dem i kategorien Lommeur. Du kan også lese den korte fagforklaringen i OBA Ordbok: Lommeur.

Har du arvet et gammelt lommeur?

Unngå å pusse, demontere eller «restaurere» uret før det er undersøkt. Ta gode bilder av forside, bakside, urverk og alle stempler, og noter det du kjenner til om historikken. Har uret tilhørt en bestefar eller oldefar, kan navn, bosted og omtrentlige årstall gi nyttige spor.

Østlandet Brukt & Antikk arbeider jevnlig med eldre klokker, lommeur, sølv, gull og andre samleobjekter. Har du et gammelt lommeur eller spindelur du ønsker hjelp til å identifisere, vurdere eller selge, kan du kontakte oss og sende gode bilder av uret og merkene.

Kort oppsummert: dette bør du se etter

• Navn og serienummer på urverket
• Type gangsystem og opptrekk
• Stempler på innsiden av kassen
• Gull, sølv eller annet kassemateriale
• Om skive, visere, verk og kasse virker tidsriktige og sammenhørende
• Tilstand og eventuelle manglende deler
• Original nøkkel, ytterkasse, kjede, eske eller papirer
• Dokumentert historie og proveniens

Faglige kilder

Artikkelen er kontrollert mot dokumenterte ur og fagopplysninger i samlingene til British Museum og The Metropolitan Museum of Art. Museumseksemplene dokumenterer blant annet spindelgang, fusee, pair-case-konstruksjoner, kassemakere, hallmarks og utviklingen av senere gangsystemer.