🇳🇴 Norsk 🇬🇧 English

Skann strekkode

Skriv minst 2 tegn for å søke...

Skann strekkode

Timegrapher forklart – hva forteller målingen om en mekanisk klokke?

Timegrapher forklart – hva forteller målingen om en mekanisk klokke?

Hva betyr det egentlig når en mekanisk klokke måles til +27 sekunder per døgn, har 299° amplitude eller viser 0,3 ms beat error? Tallene fra en timegrapher kan fortelle mye om hvordan et mekanisk urverk oppfører seg akkurat under målingen – men de må tolkes riktig.

Hos Østlandet Brukt & Antikk bruker vi timegrapher som en del av kontrollen av mekaniske vintageklokker. I denne guiden forklarer vi på vanlig norsk hva målingen viser, hva den ikke viser, og hvorfor flere tall må vurderes sammen.

Hva er en timegrapher?

En timegrapher er et måleinstrument som lytter til de mekaniske impulsene fra urverket. Ut fra rytmen kan instrumentet blant annet beregne gangavvik (rate), amplitude og beat error. Resultatet vises gjerne både som tall og som et grafisk mønster.

Det gjør timegrapheren svært nyttig til kontroll og feilsøking, men målingen er et øyeblikksbilde i en bestemt posisjon og under bestemte forhold. Den erstatter ikke en full undersøkelse av urverket.

1. Rate – hvor mange sekunder går klokken fort eller sakte?

Rate oppgis vanligvis i sekunder per døgn (s/d). Viser instrumentet +10 s/d, indikerer målingen at klokken går omtrent ti sekunder fort per døgn under akkurat disse måleforholdene. -10 s/d betyr tilsvarende at den går sakte.

Det er fristende å se bare på dette tallet, men det kan være misvisende. En klokke kan vise nær 0 s/d i én posisjon og likevel ha andre verdier når den ligger eller bæres annerledes.

Certina Blue Ribbon Volvo vintage armbåndsur testet hos Østlandet Brukt & Antikk
Denne Certina Blue Ribbon målte 0 s/d i vår kontrollmåling. Samtidig målte vi amplitude til 212° og beat error til 0,3 ms – et godt eksempel på hvorfor hele målingen bør leses samlet.

2. Amplitude – hvor stort svinger balansen?

Amplitude beskriver hvor langt balansehjulet svinger og oppgis i grader. Tallet kan gi nyttig informasjon om energien som når balansen. Det påvirkes blant annet av urverkets konstruksjon, opptrekk, posisjon, friksjon, service-/smøretilstand og måleinnstillinger.

Det finnes derfor ikke ett universelt amplitudetall som alene avgjør om alle mekaniske klokker er «gode» eller «dårlige». En erfaren vurdering tar hensyn til kaliber, posisjon og øvrige måledata.

3. Beat error – forskjellen mellom tik og tak

Beat error oppgis i millisekunder (ms) og beskriver tidsforskjellen mellom de to halvdelene av balansebevegelsen – enkelt sagt hvor symmetrisk «tik» og «tak» ligger rundt balansehjulets midtstilling.

Et lavt tall er normalt ønskelig, men også her må verdien ses i sammenheng med urverkstype og øvrige målinger. Beat error er ikke det samme som hvor mange sekunder klokken går feil per døgn.

Tre ekte eksempler fra OBA

Tre vintageklokker vi nylig kontrollerte illustrerer hvor forskjellig målebildet kan være:

  • Certina DS-2 Bullseye: +27 s/d, 299° amplitude og 0,0 ms beat error.
  • Certina Blue Ribbon Volvo: 0 s/d, 212° amplitude og 0,3 ms beat error.
  • Longines Flagship cal. 302: -54 s/d, 255° amplitude og 3,7 ms beat error.
Certina DS-2 Bullseye vintage armbåndsur hos OBA
Certina DS-2 Bullseye: målingen viste +27 s/d, 299° amplitude og 0,0 ms beat error under testen.

Eksemplene viser hvorfor «den går 0 sekunder feil» ikke nødvendigvis forteller hele historien. På samme måte er én høy eller lav verdi ikke nok til å stille en sikker diagnose.

Longines Flagship vintage armbåndsur cal. 302 hos OBA
Longines Flagship cal. 302 målte -54 s/d, 255° amplitude og 3,7 ms beat error. Slike avvik er informasjon som bør vurderes samlet – ikke skjules bak at klokken «går».

Hva betyr de skrå linjene på skjermen?

Timegrapheren tegner et mønster basert på de registrerte impulsene. Helningen og avstanden mellom sporene kan gi den som tester klokken ytterligere informasjon om gang og beat. Urolige eller spredte mønstre kan være et signal om at det bør undersøkes nærmere, men grafen må tolkes sammen med tallene og kunnskap om det aktuelle urverket.

Lift angle – en viktig innstilling mange overser

For å beregne amplitude trenger instrumentet en innstilling for lift angle. Riktig verdi avhenger av kaliberet. Dersom feil lift angle brukes, kan den viste amplituden bli misvisende. Derfor bør man være forsiktig med å sammenligne amplitudetall fra forskjellige målinger uten å vite hvordan testen ble satt opp.

Kan en timegrapher fortelle om klokken trenger service?

Den kan gi indikasjoner, men ikke et sikkert svar alene. Målingen kan avdekke avvik som gjør at man ønsker videre kontroll, men instrumentet kan ikke se tørre oljer, slitte deler, rust, gamle pakninger eller tidligere reparasjoner inne i urverket.

En klokke kan også levere pene tall under en kort test uten at dette dokumenterer at den nylig er overhalt.

En timegrapher-måling er ikke et servicebevis

Dette skillet er viktig når man kjøper vintageklokker. «Testet på timegrapher» betyr at klokkens gang er målt. Det betyr ikke automatisk at klokken er nyservet, vanntett eller fri for mekanisk slitasje.

Er servicehistorikken ukjent, bør den fortsatt oppgis som ukjent. Det mener vi gir kjøperen bedre og mer presis informasjon.

Hvorfor tester vi vintageklokker?

For oss handler målingen først og fremst om å dokumentere mer enn bare «klokken går». En konkret måling gir både oss og kunden et bedre utgangspunkt for å forstå klokkens funksjon på testtidspunktet.

Timegrapheren er dermed ett av flere verktøy. Visuell kontroll, identifikasjon av modell og kaliber, vurdering av originalitet, funksjon og kjent servicehistorikk er fortsatt viktige deler av helheten.

Skal du kjøpe eller selge en vintageklokke?

Les også vår guide til hva som bestemmer verdien på vintageklokker og historien om Certina DS og Double Security.

Østlandet Brukt & Antikk kjøper, vurderer og selger vintage armbåndsur og klokkesamlinger. Har du en klokke du ønsker vurdert, kan du sende oss bilder og informasjon via kontaktskjemaet.

Relaterte artikler