Adolph Tidemand
Adolph Tidemand (1814 til 1876) var en norsk maler fra Mandal. Hans skildringer av bønders dagligliv, høytider og religiøse samlinger fikk en sentral plass i nasjonalromantikken. Han var samtidig en kunstner med internasjonal akademiutdanning og et omfattende virke i Düsseldorf. Bildene er gjennomarbeidede komposisjoner, ikke fotografiske registreringer av folkelivet.
Fra historiemaleri til folkeliv
Tidemand studerte i København fra 1832 til 1837 og fortsatte deretter ved akademiet i Düsseldorf. Han ønsket først å bli historiemaler. Studiereiser i Norge ga ham etter hvert et omfattende materiale av mennesker, drakter, rom og byggeskikk. Denne kunnskapen ble grunnlag for folkelivsmaleriet.
Norsk kunstnerleksikon skiller mellom naturstudiene og komposisjonsarbeidet i atelieret. De direkte observasjonene var råmateriale som Tidemand kunne omforme til en valgt fortelling. En studie etter en modell er derfor ikke nødvendigvis et utsnitt av en hendelse han selv hadde vært vitne til.
Haugianerne: tegning og flere malerier
Haugianerne viser en lekpredikant med en lyttende forsamling i en røykstue. Lyset fra åpningen i taket, ljoren, samler oppmerksomheten om taleren og de nærmeste tilhørerne. Den høytidelige oppbygningen viser forbindelsen mellom folkelivsskildring og historiemaleriets virkemidler.
Første malte versjon ble fullført i 1848. Nasjonalmuseet eier også versjonen fra 1852, olje på lerret, 147 × 183 cm, kjøpt fra kunstneren samme år. Et eget papirarbeid med samme tittel er datert 1845 og registrert som blyant, penn og lavering. Tegningen og maleriene må holdes fra hverandre, både når teknikk og årstall oppgis. Bildet fra 1852 er ikke et trykk av 1848-maleriet, men en senere malt versjon.
Samarbeidet med Hans Gude
I Brudeferd i Hardanger fra 1848 malte Tidemand båten og menneskene, mens Hans Gude utførte landskapet. Begge kunstnerne skal derfor krediteres for samarbeidsverket. Motivets senere gjentakelser og reproduksjoner gjør at tittelen alene ikke identifiserer ett bestemt eksemplar.
Et bredere og mer alvorlig kunstnerskap
Tidemand forbindes ofte med idealiserende fremstillinger av bondelivet, men senere arbeider fikk også en mer dramatisk tone. Tvekamp i et bondebryllup fra 1864 og Fanatikerne fra 1866 viser denne bredden. Det sosiale og religiøse møtet mellom mennesker var dermed mer enn et idyllisk kostymemotiv.
Opplysninger ved kjøp og salg
Skill et maleri eller en tegning fra en grafisk gjengivelse etter Tidemand. På et trykk kan malerens navn vise til motivets opphav, mens en annen person har tegnet på stein, gravert eller trykt bladet. Registrer eventuell litograf, gravør, trykker og utgiver når navnene faktisk finnes. En senere reproduksjon blir ikke et originalarbeid av Tidemand fordi signaturen er gjengitt i motivet.
Teknikk, underlag, mål, tilstand og proveniens må undersøkes for den konkrete gjenstanden. Noter etiketter, eldre innramming og opplysninger på baksiden. Misfarging, rifter, fukt, retusjer eller overmaling kan påvirke både lesbarhet og tilstand. Biografi og motivsammenlikning hjelper undersøkelsen, men er ikke en autentisering.
Les også om kunstneriske signaturer, proveniens og eierhistorikk.
Se relevante varer i nettbutikken.
Kontakt OBA om kjøp, salg og vurdering.
Les også artikkelen om Hans Gude.
Kilder og videre lesning
- Nasjonalmuseet: Adolph Tidemand
- Norsk biografisk leksikon: Adolph Tidemand
- Norsk kunstnerleksikon: Adolph Tidemand
- Store norske leksikon: Adolph Tidemand
- Store norske leksikon: Haugianerne
- Nasjonalmuseet: Haugianerne, 1852
- Nasjonalmuseet: Haugianerne, tegning, 1845
- Nasjonalmuseet: Brudeferd i Hardanger
- Nasjonalmuseet: Arbeidsdelingen i Brudeferd
- Store norske leksikon: Brudeferd i Hardanger
