Hans Gude
Hans Fredrik Gude (1825 til 1903) var en norsk landskapsmaler, født i Christiania og død i Berlin. Han forbindes med nasjonalromantikkens fjellandskap, men kysten, seilskutene og lyset på vann ble også viktige motiver.
Naturstudier og atelierarbeid
Etter opplæring ved Tegneskolen i Christiania kom Gude som 16-åring til Düsseldorf. Senere ble han professor i landskapsmaleri der, deretter i Karlsruhe og Berlin. Under oppholdet i Wales fra 1862 til 1864 skjerpet møtet med et annet landskap observasjonsevnen. Likevel holdt han fast ved at det ferdige maleriet skulle bearbeides i atelieret. En naturstudie og en gjennomarbeidet landskapskomposisjon har derfor forskjellige roller i arbeidsprosessen.
Høyfjell og nasjonalromantikk
Nasjonalmuseets Høyfjell fra 1857 er olje på lerret, 79,5 × 106,1 cm. Vannrette terrenglinjer gir ro, mens skiftende lys binder sammen stein, fjellvann og fjellkjeder. Museet dokumenterer en lignende fremstilling fra året før og en tidligere akvarell. Det er dermed nødvendig å identifisere versjonen, ikke bare motivnavnet.
Brudeferd i Hardanger fra 1848 er et samarbeid med Adolph Tidemand. Gude malte landskapet, Tidemand båten og menneskene. Naturen er komponert av observasjoner fra forskjellige steder, og bildet bør ikke leses som en topografisk registrering av ett bestemt utsiktspunkt. Motivet ble gjentatt av kunstnerne og fikk dessuten stor spredning gjennom grafiske reproduksjoner.
Mot kysten og sjømaleriet
Senere ble vann, skyer og kystmiljøer stadig viktigere. I Innseilingen til Christiania fra 1874 lar Gude lys på bølgene lede blikket mot seilskipene. Nasjonalmuseets maleri er olje på lerret, 98,3 × 140 cm. Det finnes flere versjoner av motivet. Her knyttes den naturtro observasjonen av sjø og atmosfære til en nøye ordnet komposisjon.
Originalverk, studier og reproduksjoner
Et oljemaleri, en akvarell, en tegnet studie og et trykk etter et Gude-motiv må beskrives som forskjellige objekter. En malt kopi er ikke automatisk utført av kunstneren. Ved samarbeidsverk må begge opphavspersonene og deres roller fremgå der dette er dokumentert. En trykt kunstnersignatur kan følge motivet uten at bladet er egenhendig signert.
Ved kjøp eller salg bør teknikk, underlag, mål, påskrifter og eierhistorikk dokumenteres. På malerier må blant annet retusjer, sprekker, overmaling og eventuell dublering undersøkes; på papir også bleking, fuktskader og montering. Gamle etiketter og kvitteringer kan gi spor, men en signaturlikhet eller motivlikhet beviser ikke alene hvem som har utført arbeidet.
Les også om kunstneriske signaturer, proveniens og eierhistorikk.
Se relevante varer i nettbutikken.
Kontakt OBA om kjøp, salg og vurdering.
Les også artikkelen om Adolph Tidemand.
