Hulmål og litermål
Hulmål er målekar med et bestemt volum, brukt til væsker og løse, tørre varer. Ordet kan også betegne selve volumenheten. Litermål og desilitermål tilhører den metriske delen av denne tradisjonen. For en samler er både kapasiteten, merkingen og konstruksjonen viktige spor til hvordan karet har vært brukt.
Liter, desiliter og eldre målenavn
Et litermål er laget for å måle én liter, mens et desilitermål rommer en tidel liter: 1 dl = 0,1 liter = 100 milliliter. Innhold målt i volum er ikke det samme som vekt. Et desilitermål kan derfor ikke uten videre brukes som et lodd på 100 gram.
Eldre navn som skjeppe hører til andre målesystemer og må tolkes i sin historiske sammenheng. Et kar merket «1 DECILITER» bør beskrives som et desilitermål, fremfor å få et eldre målenavn bare fordi det ser gammelt ut.
Historisk sammenheng i Norge
Norsk lov om metrisk mål og vekt ble sanksjonert 22. mai 1875. Overgangen innebar omlegging fra eldre enheter til metriske mål. Dette forklarer en viktig del av bakgrunnen for litermerkede bruksmål i Norge, men årstallet daterer ikke et enkelt kar og beviser ikke norsk produksjon. Metriske mål ble brukt i flere land.
Hva forteller merking og stempler?
Skill mellom kapasitetsmerking, produsentmerke og justeringsmerke. «1 DECILITER» oppgir nominell kapasitet. Et navnestempel eller en bokstavkombinasjon må undersøkes separat. I historisk norsk måleteknikk betegnet justering kontroll, prøving og stempling, ikke bare en fysisk endring av redskapet.
Et lite utydelig stempel er ikke automatisk et norsk kontrollmerke eller en sikker produsentsignatur. Registrer hvor merket sitter og fotografer det tydelig. En dokumentert identifikasjon kan være et dateringsholdepunkt; en gjetning bør ikke presenteres som et årstall. Kapasitetsmerkingen alene bekrefter heller ikke målets nøyaktighet i dag.
Konstruksjon og tilstand: hva bør undersøkes?
På et metallmål kan man beskrive form, tut, hank, bunn og sammenføyninger hver for seg. Legg merke til om kapasiteten er preget i godset eller står på en separat plate. Ulike overflatefarger er ikke alene nok til å bestemme legeringen. Rust, oksidasjon og belegg bør beskrives konkret, uten at alle eldre metallmål omtales som tinn.
Kontroller særlig sprekker, hull, deformert kant, løs hank og synlige loddepunkter. En loddet sammenføyning kan være del av fremstillingen; en slik observasjon beviser ikke alene en senere reparasjon. Skill oppgitt kapasitet fra målt kapasitet og oppgitte yttermål fra anslag. Dette gir en mer nyttig beskrivelse enn en generell påstand om alder eller samlerverdi.
Kilder og videre lesning
- Store norske leksikon: Hulmål, Trygve Holtebekk og Knut Hofstad, definisjon og bruksområder.
- Ny lov om måling, kapittel 3, særlig sidene 18 til 20 om historisk lovgivning og justering. Brukes her som historisk kilde, ikke som oversikt over dagens regelverk.
- Justervesenet: Meterkonvensjonen og målesystemets utvikling, historisk bakgrunn for internasjonale metriske mål.
