🇳🇴 Norsk 🇬🇧 English

Skann strekkode

Skriv minst 2 tegn for å søke...

Skann strekkode

Type/gjenstand

Keramikk & Porselen

Keramikk omfatter også porselen

Keramikk er en samlebetegnelse for gjenstander av brent leire. Porselen er én keramisk materialgruppe, sammen med blant annet leirgods og steintøy. Leirgods er vanligvis mer porøst. Steintøy er høybrent, tett og hardt. Gods, brenning og glasur må vurderes sammen.

Gods og overflate er forskjellige lag

Hardt porselen lages blant annet av kaolin, feldspat og kvarts. Det finnes også mykt porselen og benporselen. Hardt porselen kjennetegnes av et lyst, tett gods som kan være gjennomskinnelig i tynne partier. Blank glasur er ikke et krav: porselensfigurer kan bevisst stå uglaserte som biskuit. Omvendt er en hvit, blank overflate ikke tilstrekkelig for å bestemme porselen. Tinglasert leirgods kan også ha hvit overflate.

En lang og sammensatt historie

Keramiske figurer fra Dolní Věstonice i dagens Tsjekkia hører til eldre steinalder. Dette er lenge før yngre steinalders jordbrukssamfunn. Historien om brente leirfigurer og historien om keramiske kokekar er heller ikke samme utviklingsforløp.

Kina og europeisk porselensproduksjon

Porselen ble utviklet i Kina lenge før den europeiske produksjonen. Meissens egen historikk skiller et vellykket hardporselensforsøk i 1708 fra etablering av porselensfabrikken og produksjonsstedet i 1710. Et forsøksresultat og en fabrikks etablering er forskjellige hendelser.

Et museumseksempel i rødt steintøy

The Mets Guanyin-figur fra Meissen, 1974.356.319, er datert til 1710 til 1713 og utført i rødt steintøy med forgylling. Den bygger på en kinesisk porselensfigur. Samme motiv og produsentens navn gir altså ikke automatisk samme materiale. Figurer, serviser og vaser må bestemmes enkeltvis.

Identifisering uten skadelige tester

Florida Museum skiller mellom gods, overflatebehandling og dekor ved keramikkbestemmelse. Et mønster kan forekomme på forskjellige godstyper. Fotografer derfor også fotring, underside og eksisterende skadesteder uten å lage nye brudd eller skrapemerker. Noter merker og modellnumre, og sammenlign med dokumenterte katalog- eller museumsopplysninger.

Tilstand og håndtering

Slå aldri gjenstanden mot et hardt underlag for å undersøke klangen. Keramikk er sprøtt, og eldre reparasjoner kan være svake. Støtt med begge hender fremfor å løfte i hank eller tut. Ikke vask løs glasur eller ustabil dekor. Ved skader, flekker eller limrester bør en konservator vurdere behandlingen.

Alder eller et kjent fabrikkmerke gir ingen bestemt samlerverdi. Dokumenter nagg, sprekker, slitasje, reparasjoner og manglende deler før sammenligning med tilsvarende gjenstander. Se utvalget av keramikk og porselen hos OBA.

Fagkilder

C. Corvaia, Western Australian Museum: Ceramics; V&A: An A to Z of Ceramics; Dr Stan Florek, Australian Museum: Dolní Věstonice; Meissen: History; The Met: Guanyin, 1974.356.319; Florida Museum: Ceramic Identification; CCI Notes 5/1