Rosemaling

Rosemaling

Rosemaling er dekorativ maling med røtter i norsk folkekunst. Tradisjonen blomstret særlig på 1700- og 1800-tallet og fikk tydelige regionale uttrykk. Telemark og Hallingdal er blant de viktigste områdene, men rosemaling finnes også blant annet i Numedal, Setesdal og Vest-Agder.

Motiver og kjennetegn

Akantusranker, rocailler, blomster, C-former og dekorative ranker er typiske elementer. Figurer, landskap og tekst kan også forekomme. Rosemaling ble brukt på blant annet ølboller, kister, skap, senger, vegger, tak og dører.

Regionale stiler

Uttrykket varierer mellom distrikter og mestere. Telemark og Hallingdal utviklet særlig karakteristiske tradisjoner, og kjennskap til komposisjon, penselføring, ornamentikk og fargebruk kan bidra til å plassere et arbeid geografisk og tidsmessig.

Alder, opphav og verdi

Ikke alt som er rosemalt er gammelt. Ved vurdering må selve gjenstanden, treverk, konstruksjon, slitasje, malingsoverflate, signatur eller datering og eventuell proveniens sees i sammenheng. Eldre dokumenterte arbeider av kjente rosemalere kan ha betydelig samlerverdi, mens nyere dekorarbeider vurderes annerledes.