Smykker
Smykker: form, materiale og bruk
Smykker er gjenstander som bæres som personlig utsmykning, for eksempel ringer, brosjer, øredobber, armbånd og halskjeder. Materialene kan være gull, sølv, andre metaller, steiner, perler eller glass. Et smykke av uedelt metall er også et smykke. Beskriv derfor materialet presist fremfor å bruke «ekte» som et samlet kvalitetsstempel.
Historie og omarbeiding
En ring i V&A, museumsnummer 724-1871, har en innfatning fra 1400-tallet rundt en gravert stein fra det andre eller første århundret før vår tidsregning. Eksemplet viser hvorfor stein og innfatning kan ha forskjellig alder. Datering av én del daterer ikke nødvendigvis hele smykket.
I norsk etterkrigsdesign er Grete Prytz Kittelsens «Med punkter» et konkret eksempel. Kode daterer en armbåndsprototype til 1953. Serien kombinerer halvsirkelformede utstansinger med oksiderte og blanke sølvflater, og finnes også som brosje, øredobber og halskjede. Prytz Kittelsen utviklet ideene, mens håndverkerne hos J. Tostrup utførte smykkene. Senere varianter fikk emalje eller forgylling.
Metall, stempler og steiner
Et finhetsstempel angir edelmetallinnhold i tusendeler. Ansvarsmerket identifiserer den som står ansvarlig for at finheten stemmer. Dette er en annen opplysning enn hvem som tegnet smykket. Stempler må derfor leses sammen med dokumentasjon og selve gjenstanden. Se også 830S sølv.
Naturlig diamant og laboratorieskapt diamant består begge av karbon med diamantens krystallstruktur. Cubic zirconia og moissanitt er andre materialer som kan etterligne diamantens utseende. «Laboratorieskapt» og «imitasjon» betyr altså forskjellige ting.
Både naturlige og laboratorieskapte diamanter kan ha inneslutninger. Synlige ufullkommenheter beviser derfor ikke naturlig opprinnelse, og et rent utseende beviser ikke laboratorieopprinnelse. GIA understreker dessuten at mange diamanter mangler diagnostiske inneslutninger og krever avanserte undersøkelser. En vurdering av farge eller glans alene er ikke tilstrekkelig.
Tilstand og dokumentasjon
Undersøk innfatninger, låser, ledd og loddepunkter, og noter reparasjoner, utskiftede deler og omarbeiding. Fotografier av forside, bakside og merker gjør det lettere å sammenholde smykket med kataloger, tegninger og museumsregistreringer. Et stiltrekk alene fastslår ikke formgiver eller verksted.
Rensing må tilpasses både stein, overflate og montering. GIA fraråder ultralyd for blant annet perler, rav og steiner med fylte sprekker. Vibrasjoner kan også løsne steiner i innfatningen. Ved ukjente materialer eller behandlinger bør rensemetoden avklares med en fagperson først.
For videre sammenligning kan du se kategorien smykker. Sammenlign dokumentert opphav og tilstand, og skill gjenstandens samlede utforming fra opplysninger om én enkelt stein eller et metallstempel.