🇳🇴 Norsk 🇬🇧 English

Skann strekkode

Skriv minst 2 tegn for å søke...

Skann strekkode

Type/gjenstand

Sølvtøy

Sølvtøy: form, materiale og bruk

Sølvtøy brukes særlig om bestikk og gjenstander til bord, servering og oppbevaring, som kanner, skåler, fat og begre. Betegnelsen alene gir ikke en full materialbeskrivelse. Ved antikvitetshandel må det skilles mellom en gjenstand av sølvlegering og en forsølvet gjenstand med et annet grunnmetall. Form, bruk og materiale er forskjellige opplysninger.

Sølvfinhet er ikke det samme som opphav

Finheten viser sølvandelen i tusendeler etter vekt. 830 betyr 83 prosent sølv, mens 925 betyr 92,5 prosent. Justervesenets veileder angir 999, 925, 830 og 800 som tillatte norske sølvfinheter. Dette er dagens materialstandarder, ikke en dateringstabell eller en rangering av kunstnerisk kvalitet. Les mer om 830S sølv.

Hva ansvarsmerket forteller

Justervesenet skiller mellom finhetsstempel og ansvarsmerke. Ansvarsmerket identifiserer den som har ansvar for at finheten samsvarer med merkingen. Det er ikke automatisk navnet på formgiveren eller personen som utførte alle arbeidsoperasjonene. Dokumenter hele stempelrekken, ikke bare ett tall eller én bokstav. Myndighetens veiledning om merking er kontrollert 6. november 2026.

Forsølvet bestikk og EPNS

CCI viser en forsølvet gaffel merket EPNS. Bokstavene angir elektrolytisk forsølving på nysølv, en kobberrik legering med nikkel og sink, uten sølv i selve underlaget. Dette er en annen oppbygning enn 830- eller 925-sølv. En sølvfarget overflate er derfor ikke nok til å bestemme materialet. Se EPNS.

Danske serveringsgjenstander fra 1700-tallet

Davids Samling i København registrerer en kaffekanne, sukkerskål og tedåse av Jens Sander Schouw fra 1778 og 1779. De viser flere serverings- og oppbevaringsformer innen samme materialgruppe. Katalogens konkrete navn og år er nyttigere for sammenligning enn å tilordne alt eldre sølvtøy én stil eller hevde at slike gjenstander var vanlige i alle hjem.

En engelsk kanne med flere materialer

Birmingham Museum of Art registrerer Paul Storrs Coffee Jug, 1958.45, som et London-arbeid datert 1816/1817 i sølv og elfenben. Museet oppgir PS-merke og flere kontrollmerker, blant annet en årsbokstav. Opplysningene viser både hvordan en merkeserie kan støtte dateringen, og at en sølvkanne kan inneholde andre materialer. Hele vekten er da ikke uten videre vekten av sølvlegeringen.

Fra metallplate til form

Sølvarbeid kan kombinere flere teknikker. V&A beskriver oppdriving som forming av metallplate ved oppvarming og hamring over et fast underlag. Museets Sparkle Vase av Ndidi Ekubia fra 2012, M.21-2013, er et nyere eksempel i sølv. Materialet hører dermed ikke bare til historiske bordsett. Teknikk må undersøkes konkret, ikke bestemmes ut fra blank overflate eller rik dekor alene.

Tilstand og behandling

CCI forklarer at gjentatt pussing og kjemisk fjerning av anløping tar med seg noe sølv. Undersøk derfor konstruksjon, loddinger, hule partier, forgylte flater og andre materialer før behandling. Et svart belegg skal ikke automatisk møtes med kraftig pussing eller neddykking. Fotografer stempler og tilstand først; be om konservatorvurdering ved skjøre eller sammensatte gjenstander.

Ved vurdering må metallinnhold, mønster, kompletthet, utførelse, skader og dokumentert historie vurderes hver for seg. Et finhetstall er ingen prisliste. Se sølv og metall hos OBA, og les material- og tilstandsopplysningene for hver gjenstand.

Fagkilder

Justervesenet: edelmetallveileder; Justervesenet: Edelmetall; CCI: Recognizing metals; Davids Samling: Schouw, 1778/1779; Birmingham Museum of Art: Coffee Jug, 1958.45; V&A: Metalworking techniques; CCI Notes 9/7: Silver care