Spesidaler (speciedaler)
Sølvmynt og historisk pengeenhet
Spesidaler, også skrevet speciedaler, betegner en historisk dalermynt i sølv og en norsk pengeenhet. Eldre kilder bruker også riksdaler species. Betegnelsen på et dokument, en seddel eller en mynt må leses i sammenheng med perioden.
Fra Christiania til Kongsberg
Norges Bank dokumenterer preging av speciemynt i Christiania fra 1628 og flytting av myntproduksjonen til Kongsberg i 1686. Speciesmynt må skilles fra kurantmynt med mindre sølvverdi. Den eldre regneenheten riksdaler på 96 skilling betyr derfor ikke at 96 små skillingsmynter alltid svarte til én speciesmynt.
Sølvinnhold er ikke totalvekt
Pengeordningen fra 1816 delte én speciedaler i fem ort, hver på 24 skilling, til sammen 120 skilling. Sølvstandarden videreførte ordningen fra 1671: den hele daleren skulle inneholde omkring 25,282 gram rent sølv. Dette er finsølvinnhold, ikke myntens samlede vekt. Standarden må knyttes til riktig periode og valør.
Det Norske Myntverket beskriver en Christian V-speciedaler fra 1694 blant myntmotivene på Nybrua. Mynten har kongeportrett på forsiden og Danmark-Norges store riksvåpen på baksiden. De oppgitte spesifikasjonene er 875/1000 sølv, 28,89 gram totalvekt og 25,28 gram fint sølv. Ikke overfør disse målene automatisk til enhver daler eller brøkvalør.
Mynt, seddel og pålydende
Speciedaler ble også brukt som seddelvalør. Sedlenes kurs mot sølv var i en periode lavere enn den lovede verdien. Norges Bank oppgir at de først nådde pari sølvverdi i 1842. Samme pålydende på papir og sølvmynt er derfor ikke bevis på samme historiske kjøpekraft eller innløsningsverdi på alle tidspunkt.
Overgangen til kroner
Fra 1. januar 1874 ble speciedaleren delt i fire kroner. Pengeordningen fra april 1875 gjorde kronen, delt i 100 øre, til pengeenhet. Forholdet én speciedaler til fire kroner er en historisk omregning, ikke en pris på en samlermynt i dag.
Norges Bank viser en overgangsmynt i gull utgitt i 1874 med dobbelt valør: fem speciedaler og 20 kroner. Den markerte Oscar IIs kroning i 1873. Pengeenheten kunne altså stå på andre utgaver enn den vanlige hele sølvmynten. Anledningsår og utgivelsesår må også skilles.
Identifisering
Undersøk årstall, full valør, innskrift, myntmerke, rand og slitasje på den konkrete mynten. Navnet alene bekrefter verken ekthet, sølvinnhold eller samlerverdi. Dokumenter også hull, hemper og andre senere inngrep.
Se kategorien norske mynter.
Kilder
Norges Bank, riksdaler species og kurant; Norges Bank, pengeordningen i1816; Det Norske Myntverket, myntene på Nybrua; Norges Bank, pengenes funksjoner1814til1850; Norges Bank, overgang til kroner; Norges Bank, overgangsmynten i1874.