Vesttysk keramikk
Vesttysk keramikk
Vesttysk keramikk er en samlerbetegnelse for kunst- og dekorasjonskeramikk fra Forbundsrepublikken Tyskland etter 1949, særlig fra 1950-årene til 1970-årene. Betegnelsen omfatter mange produsenter og uttrykk, ikke én stil eller glasur. Scheurich, Bay, Carstens, Jasba, Ruscha og Dümler & Breiden er sentrale navn i faglitteraturen.
Firmahistorie og produksjon
Etablering av et firma er ikke nødvendigvis starten på egen keramikkproduksjon. Scheurich oppgir at Alois Scheurich og Fridolin Greulich startet en grossistvirksomhet for glass og porselen i 1928, mens Scheurich KG Keramikfabrik begynte keramikkproduksjon i 1954. Produsenten beskriver sterke farger og lavalignende glasurer som typiske for 1970-årene.
Hva betyr Fat Lava?
Fat Lava brukes om tykke, boblete eller kraterpregede glasurer med et lavalignende uttrykk. Mark Hill påpeker at navnet ofte feilaktig brukes om hele produksjonsområdet, også gjenstander uten slike glasurer. En glatt glasert vesttysk vase er derfor ikke automatisk Fat Lava. Navnet alene angir verken fabrikk, formgiver eller nøyaktig årstall.
Keramikeren Maria Loram forklarer hvordan gassdannelse og glasurens smelteegenskaper kan skape bobler og kratere. Hun understreker også at eldre oppskrifter ikke alltid er dokumentert. En moderne glasuroppskrift kan derfor ikke uten videre brukes som forklaring på en bestemt historisk fabrikkglasur.
Et dokumentert alternativ til lavaglasur
Germanisches Nationalmuseum registrerer Bay-vasen VK1103 fra 1950-årene, produsert i Ransbach-Baumbach. Den har lys gul engobe, mørkebrune bånd og linjeornamenter i glasur. Museet beskriver dessuten en Bay Keramik-etikett. Eksemplet viser hvorfor form, overflatebehandling og merking bør beskrives konkret, fremfor å samle alt under Fat Lava.
Merker, numre og etiketter
Bunnmerker kan kombinere produsent, opprinnelsesland og tall. På Bay-vasen VK1124_4 registrerer museet merket «Bay W.-Germany 8212». Vasen er 12,4 cm høy og datert til 1960-årene. Det er ikke grunnlag for å lese tallet 8212 som et produksjonsår. Form- og størrelsesopplysninger må kontrolleres mot dokumentasjon for den aktuelle produsenten.
Et annet arkivstykke, Bay-modellen Natalie (VK1128), har etiketter som oppgir modellnavn, varenummer 9614 og våren 1976. Slike opplysninger kan gi et bedre dateringsgrunnlag enn et generelt landsmerke. Bevar gamle etiketter og fotografer både dem og bunnen. Skil museumsnummer, fabrikknummer og dekornavn fra hverandre.
Identifisering og tilstand
Sammenhold form, hank, fot, mål, gods, glasur og merker med daterte kataloger eller museumsregistreringer. Et kjent dekornavn eller formnummer beviser ikke alene hvem som tegnet modellen. Noter avslag, sprekker, liming og overmaling, og skill tilsiktet kraterstruktur fra senere skade. Landsmerking eller store mål er ikke alene bevis på sjeldenhet.
Se også utenlandsk keramikk og porselen for videre sammenligning.