🇳🇴 Norsk 🇬🇧 English

Skann strekkode

Skriv minst 2 tegn for å søke...

Skann strekkode

Produsent

Aksel Holmsen

Aksel Holmsen og emaljefabrikken

Aksel Holmsen er både navnet på en norsk gullsmed og et produsentnavn for sølv- og emaljearbeider. Nasjonalmuseet registrerer personen med leveårene 1873 til 1962 og emaljefabrikken med virksomhetsperioden 1904 til 1971. Produksjonen omfattet ikke bare smykker, men også bordutstyr og korpusarbeider.

Bakgrunn og virksomhet

Fagforfatter Per Bredo Østby beskriver Holmsens opplæring i filigransarbeid hos David Andersen og etableringen av et sølv- og emaljeverksted i Storgaten 7 i Oslo i 1904. Etableringsåret samsvarer med Nasjonalmuseets produsentregistrering. Østby oppgir at firmaet ble avviklet i 1971. Grunnleggerens levetid må dermed skilles fra firmaets virksomhetstid.

Konkrete arbeider og ulike teknikker

Nasjonalmuseets bonbonnière fra 1928, OK-10195, er registrert med emaljefabrikken som produsent og Ivar Holmsen som den andre navngitte kunstneren. Materialbeskrivelsen er forgylt og gravert sølv med celleemalje, også kalt cloisonné.

En vase, NMK.2020.0085, er registrert med Ragnar Larsen og fabrikken, med dateringen «antagelig 1951». Den er utført i trykkdreiet sølv med guillochering og speilemalje. Denne dateringen er et museumsforbehold, ikke et sikkert produksjonsår for alle lignende vaser.

En mokkaskje, NMK.2014.0432, viser en annen utførelse: forgylt sølv med relieffdekor og grubeemalje. Museet daterer den antagelig til 1920- eller 1930-årene og markerer tilknytningen til personen Aksel Holmsen som antatt.

Museets brystnål, NMK.2005.0487, er datert omkring 1950 og beskrevet som hamret sølv med emaljerte detaljer og grubeemaljering. Fabrikken er oppført som produsent, mens Agnar Skrede er oppført med usikker kunstnerattribusjon. En slik oppføring skal ikke gjøres om til et sikkert designernavn.

Identifisering og vanlige feiltolkninger

Eksemplene viser hvorfor alt fra fabrikken ikke bør kalles guilloché-emalje eller tilskrives grunnleggeren personlig. De dokumenterer heller ikke at samtlige arbeider har samme sølvfinhet. Et mester- eller ansvarsmerke må skilles fra både designeropplysning og finhetsangivelse.

Ved undersøkelse av en egen gjenstand: dokumenter hele stempelrekken, konstruksjonen og dekoren. Sammenlign med et konkret registrert arbeid, og oppgi hva som er sikkert og hva som bare ligner. Et praktisk eksempel er å beskrive en ukjent vase som «lignende form» fremfor å overføre museets årstall og kunstnernavn til den.

Kilder og veien videre

Se Nasjonalmuseets produsentoversikt, personregistreringen og Per Bredo Østbys fagprofil. Utforsk sølv og metall hos OBA, eller send bilder for vurdering og mulig kjøp.