Alf Sture
Alf Sture ble født i Sarpsborg 30. september 1915 og døde i Oslo 26. august 2000. Han var en norsk interiørarkitekt og møbeldesigner. Han begynte ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1937. Nyere fagkilder oppgir at studiet ble avsluttet i 1940, mens Norsk kunstnerleksikon oppgir 1942. Avviket bør beholdes som en kildemerknad.
Fra Hiorth og Østlyngen til eget kontor
Sture begynte som snekkerlærling og tegner hos Hiorth og Østlyngen i 1940 og ble senere sjefstegner eller sjefsdesigner. Oppdatert Store norske leksikon oppgir at han sluttet i 1952, mens Norsk biografisk leksikon oppgir 1950. Det er sikkert at han arbeidet der gjennom 1940-årene og etablerte eget kontor sammen med Gunnvor Een Sture i 1952.
Armstolen 1036 ble tegnet i 1940 til 1941 og først produsert av Hiorth og Østlyngen. Den kjennetegnes av knekk i bakstavene, svakt buet sete og flettet rygg og sete i papirsnøre. Tidlige kilder oppgir alm og papir. Senere autorisert produksjon fra Tonning og Stryn kan ha andre treslag og detaljer. Designåret daterer derfor ikke et konkret eksemplar.
Tradisjon, serier og innredninger
Sture arbeidet både modernistisk og tradisjonsorientert. Dokumenterte modeller omfatter Empire, senere kalt Desirée eller Desiré, fra 1946, Prestegårdsskapet fra 1946, senere utviklet til Prestegård eller Christiania, Gubbebordet fra 1951, Eidsvold fra 1977 og Windsor-varianter fra 1970-årene. Materialer og utførelse varierer mellom produksjonsperiodene.
I 1960 tegnet han sin første kolleksjon for Tonning Møbelfabrikk. Fra 1974 produserte fabrikken de fleste av møblene hans, og senere produksjon er knyttet til Tonning og Stryn. Sture utførte også innredningsarbeider for blant annet Hotel Continental, Stortinget, Regjeringsbygningen og Kongeskipet Norge. Kongeskipet var et kollektivt oppdrag, så hvert møbel må dokumenteres særskilt.
Attribusjon krever modellnivå
Patrice skal ikke uten videre attribueres til Alf Sture alene. Norsk biografisk leksikon oppgir Alf og Gunnvor Een Sture sammen, mens nyere arkivbasert dokumentasjon knytter modellen til Gunnvor. Gripsholm omfatter flere modeller og designfaser. Kilder fordeler designansvaret ulikt mellom Alf og Gunnvor. En Interfurn-katalog knytter dessuten en Oldermann-ørelappstol til Inger Hovind Eskild, selv om senere Oldermann-utvikling også er knyttet til Sture. Bruk derfor modell, produsent, katalog og produksjonsperiode før designer fastsettes.
Materialer, merking og datering
Dokumenterte arbeider finnes blant annet i alm, eik, bjørk, mahogni, furu og teak, med fletting, finér, polerte eller malte overflater og stoppede partier. Materialet må identifiseres på den konkrete gjenstanden. Trekk, fletting, maling og beslag kan være skiftet. De åpne fagkildene dokumenterer ikke én universell Alf Sture-signatur eller etikett.
Fotografer underside, bakside, skapinnside, skuffer og løse puter. Gjengi etiketter, stempler, modellnumre og håndskrift nøyaktig. Et produsentmerke dokumenterer vanligvis produsenten, ikke automatisk designeren. Sammenhold merking med konstruksjon, mål og en tidfestet katalog eller museumspost. Fravær av merke utelukker ikke dokumentert produksjon, men øker behovet for annet belegg.
Tilstand og proveniens
Registrer løse sammenføyninger, sprekker, finérskader, omfletting, nytt trekk, ny stopping, senere maling eller lakk og utskiftede deler. Påstander om opprinnelse fra Hotel Continental, Kongeskipet eller Høyblokken krever inventarnummer, avhendingsdokumentasjon eller annen sporbar proveniens. Et muntlig opphav alene er ikke nok.
Ved katalogføring bør designår, produksjonsår og produksjonsperiode stå som separate opplysninger. En nyere autorisert Tonning eller Tonning og Stryn-utgave er ikke et eksemplar produsert i modellens designår. Visuell likhet alene er heller ikke nok til å attribuere et umerket møbel til Sture.
Les også om skandinavisk modernisme, kunstneriske signaturer og proveniens og eierhistorikk.
Se relevante møbler i nettbutikken.
Kontakt OBA om kjøp, salg og vurdering.
