Arnold Haukeland
Arnold Haukeland (1920 til 1983) var en norsk billedhugger, født i Verdal og oppvokst i Sarpsborg. Han er sentral i historien om den abstrakte skulpturens gjennombrudd i Norge. Produksjonen omfatter samtidig portretter, figurer og monumenter. Spennet mellom tungt materiale og inntrykk av bevegelse gjør det misvisende å betrakte ham bare som en kunstner av blankt stål.
Fra figur og modellering til åpne konstruksjoner
Haukeland studerte hos Per Palle Storm og Stinius Fredriksen ved Det illegale kunstakademi i Oslo og arbeidet ved Nidarosdomens restaureringsatelier. Gjennombruddet i en større konkurranse kom i 1947 med utkastet til Friheten ved Bærum rådhus. På Høstutstillingen i 1948 viste han blant annet Islandsk kvinne. Disse arbeidene tilhører den figurative bakgrunnen for det senere kunstnerskapet.
Det nonfigurative arbeidet vokste frem omkring overgangen til 1960-årene. Haukeland modellerte gipsforarbeider til monumenter som senere ble realisert i stål. Sveising og sliping ga andre muligheter enn modellert skulptur: former kunne strekke seg utover, åpne rom mellom delene og møte lyset i skiftende vinkler. Han fortsatte likevel å lage portretter, også etter at de abstrakte verkene hadde fått en fremtredende plass.
Air og skulptur i samspill med omgivelsene
Air, reist på Blindern i 1962, regnes vanligvis som Norges første monumentale nonfigurative skulptur i friluft. Universitetet i Oslos samlingstekst fremhever både kraften og lettheten i den frittstående komposisjonen. Senere arbeider som Dynamikk fra 1966 og Solskulptur, reist på Høvikodden i 1970, viderefører interessen for hvordan skulpturens former virker sammen med rom og lys. Sveiset og slipt syrefast stål ble et viktig materiale.
Ode til lyset på Storedal i Skjeberg tilfører lyd som en del av verket. Skulpturen ble til i samarbeid med komponisten Arne Nordheim og stod ferdig i 1968. Lysfølsomme celler skulle påvirke fordelingen av elektronisk lyd gjennom høyttalere. Erling Stordahls kulturanlegg var særlig tilrettelagt for synshemmede og åpnet i 1970. Verkets ferdigstillelse og anleggets åpning er altså forskjellige dateringer.
Hva betyr materiale og format ved vurdering?
En liten modell, et gipsforarbeid og en stor skulptur kan høre til samme arbeidsprosess uten å være samme verkutgave. Registrer derfor modellens identitet, materiale, størrelse og dokumentasjon hver for seg. På et stålarbeid må sveisefuger, sliping, bemaling og senere endringer ses i forhold til den dokumenterte utførelsen. Et fotografi av et offentlig monument bekrefter ikke opphavet eller opplaget til en mindre gjenstand med lignende form.
Les også om kunstneriske signaturer, proveniens og eierhistorikk.
Se relevante varer i nettbutikken.
Kontakt OBA om kjøp, salg og vurdering.
