Christian Skredsvig
Christian Skredsvig (1854 til 1924) var en norsk billedkunstner fra Modum. Han døde i Eggedal i Sigdal, området som også ble rammen rundt hans senere kunstnerliv.
Fra dyremaler til friluftsmaler
Utdanningen førte ham fra Kristiania til København, München og Paris. I München fordypet han seg i dyr i landskap. Det franske gjennombruddet kom med Une Ferme à Venoix, belønnet med gullmedalje på Salongen i 1881. Han bosatte seg på Fleskum i 1885 og senere i Eggedal, der Hagan ble hjemmet hans.
Fleskum og den poetiske naturen
Sommeren 1886 samlet kunstnervenner seg på Fleskum. Skredsvigs Sankthansaften hører til dette miljøet, mens Seljefløyten ble fullført i 1889. Naturiakttakelsen fikk etter hvert følge av en mer nyromantisk motivverden med dypere farger, religiøse fortellinger og litterære forbindelser. Han arbeidet også som forfatter.
To verk som viser spennvidden
Oktobermorgen ved Grez fra 1881 til 1882 er registrert i Nasjonalmuseet som olje på lerret, 133 × 204 cm. Det store formatet minner om at Skredsvigs produksjon også omfatter ambisiøse komposisjoner fra utenlandsoppholdene, langt utover de norske motivene mange forbinder med navnet.
Menneskesønnen fra 1891 er et annet monumentalverk i Nasjonalmuseet, malt i olje på lerret og hele 324 × 452 cm stort. Opplysningene om dette bestemte maleriet gir et sikkert sammenligningspunkt for tittel, datering, teknikk og format. De identifiserer ikke andre bilder med samme eller lignende motiv.
Tradisjon og fornyelse
Henie Onstads forskning og utstilling fremhever spenningen mellom Skredsvigs tradisjonsforankring og hans møte med nye kunstneriske ambisjoner. Han malte sammen med Edvard Munch på Rivieraen, men utviklet ikke den samme modernistiske retningen. Det er derfor mer opplysende å undersøke forandringene gjennom kunstnerskapet enn å bruke én stilbetegnelse på alle periodene.
Et Skredsvig-motiv er ikke en identifikasjon
Ved undersøkelse av et mulig verk bør motiv, utførelse og gjenstandens historie vurderes samlet. En skisse, en selvstendig komposisjon og en senere gjengivelse av et kjent bilde kan se beslektet ut på et fotografi. For å beskrive gjenstanden presist trengs mål uten ramme, nærbilder av malingsoverflaten, signaturfeltet og hele baksiden. Gamle etiketter må fotograferes før de løsnes eller tildekkes.
Et navn som følger med et trykt motiv, er en del av gjengivelsen og dokumenterer ikke håndsignering. Oppgi derfor om bildet er et maleri eller en reproduksjon, og skill mellom dokumentert opphav og en foreløpig tilskrivning. På malerier bør avskallinger, retusjer og forandringer i fernissen beskrives konkret. Eldre rammer, oppspenning og eieropplysninger kan være nyttige spor, men må vurderes som deler av dokumentasjonen, ikke som selvstendige ekthetsbevis.
Les mer og finn relaterte varer
Les også om kunstneriske signaturer, proveniens og eierhistorikk, Edvard Munch.
Se utvalget av kunst i nettbutikken.
Kontakt OBA for kjøp, salg eller vurdering.
