Dyre Vaa
Dyre Vaa (1903 til 1980) var en norsk billedhugger og maler fra Kviteseid i Telemark. Han arbeidet med portretter, dyr, fortellende figurgrupper og offentlige monumenter. Kunstutdanningen omfattet Statens kunstakademi under Wilhelm Rasmussen i 1922 og 1923, etter veiledning fra Gunnar Utsond.
Fra konsentrert form til fortellende skulptur
Tidlig søkte Vaa en stram form. Portrettet Ivar Tveiten fra 1925 finnes som bronse i Nasjonalmuseet og i syenitt på Stortinget. I 1930-årene ble figurene friere. Eventyr og litteratur ga nye fortellende motiver. Materialvariasjonen i portrettet viser samtidig at én tittel kan omfatte forskjellige utførelser.
På Ankerbrua i Oslo finnes de fire gruppene Peer Gynt på reinsdyret, Veslefrikk med fela, Kari Trestakk og Kvitebjørn Kong Valemon. De ble utarbeidet i 1930-årene. Oslo kommunes turguide daterer bronseutsmykningen på brua til 1937. Skulpturene inngår i et byrom som også har gitt brua tilnavnet eventyrbrua.
Monumenter og lokal forankring
Sjømannsmonumentet på Torgallmenningen i Bergen ble avduket i 1950. Vaa vant konkurransen i 1938 med utkastet Lykkens prøve. Tolv sjømannsfigurer og åtte relieffer forteller om norsk sjøfart gjennom flere hundre år. Byens kunstformidling opplyser at Vaa brukte sambygdinger fra Rauland som modeller. Her blir det lokale menneskemøtet del av et nasjonalt minnesmerke.
Vaa giftet seg med Thora Bojer i 1927. Hun var modell, kritiker og en viktig støttespiller. I 1935 flyttet familien fra Oslo til Rauland. Tilknytningen til Telemark preget også maleriene, med landskap og mennesker fra hans eget miljø. Virksomheten omfattet dessuten tegning og litografi.
Modeller, materialer og det enkelte eksemplaret
Vaa ga samlingen sin av modeller og figurer i gips og bronse til Vinje kommune. Dyre Vaa-samlingane åpnet i Rauland i 1981 og viser også malerier og tegninger. Samlingen gjør det mulig å se flere sider av arbeidet enn de ferdige monumentene alene.
Ved vurdering må en modell, en steinskulptur og et bronsestøp beskrives hver for seg. Et modellår er ikke nødvendigvis støpeåret for et bestemt eksemplar. Dokumenter mål, materiale, signatur, støperimerke, eventuell nummerering og eierhistorikk. Et mindre arbeid som ligner et kjent monument, må ikke automatisk omtales som originalutkast eller autorisert reduksjon. Støpeskjøter, reparasjoner, patina og senere overflatebehandling bør undersøkes. Kunstnerens biografi eller en lignende signatur autentiserer ikke gjenstanden.
Les også om kunstneriske signaturer, proveniens og eierhistorikk.
Se relevante varer i nettbutikken.
Kontakt OBA om kjøp, salg og vurdering.
