Frans Widerberg
Frans Widerberg: fargen, kroppen og det grenseløse rommet
Frans Widerberg (1934 til 2017) var en norsk maler, tegner og grafiker, født i Oslo. Ryttere, hester og langstrakte menneskefigurer er gjennomgående motiver. Bildene kan romme både frihetsfølelse og uro, og figurene beveger seg ofte i landskap hvor tyngdekraft og vanlig perspektiv er satt til side.
Fra svart og hvitt til et intenst fargemaleri
Widerberg gikk på boklinjen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og fikk grafisk undervisning hos Povl Christensen i Bergen før studiene ved Statens Kunstakademi. Tresnitt og xylografi ga tidlig rom for å undersøke lys gjennom skarpe kontraster. Det grafiske arbeidet var dermed en selvstendig del av utviklingen, ikke bare en overføring av ferdige malerier til trykk.
Som maler fikk han et gjennombrudd i 1968. Etter hvert ble kroppene og landskapene friere, penselstrøkene mer direkte og fargene sterkere. Rødt, gult og blått fikk en særlig rolle. Kontrastene mellom fargene kunne skape dybde og energi uten å følge et naturtro lys. Widerberg forbindes med nyfigurasjon, romantikk og ekspresjonisme, men utviklet en tydelig personlig motivverden.
Hesten og mennesket
I Rytteren fra 1978 svever en naken rytter på hest mot en intenst gul bakgrunn. Nasjonalmuseets formidling peker på fraværet av sal og tøyler og spenningen mellom rytterens vilje og hestens krefter. Motivet kan derfor leses som et spørsmål om kontroll og menneskelig handlekraft. Det er en tolkning av bildet, ikke en opplysning som identifiserer andre arbeider med ryttere.
Kunstnerens estate beskriver en verden hvor drømmer og erfaringer gir form til vektløse figurer. I Kunstnernes Hus' arkiv dokumenterer utstillingen i 1990 den fortsatte undersøkelsen av menneskemotivet i malerier fra 1980-årene. Plakaten brukte Kometportrett, malt i perioden 1986 til 1989.
Grafiske teknikker og konkrete blad
Kunst på Arbeidsplassen registrerer Herodes påfugler fra Salome-serien som tresnitt fra 1964, Sveveren fra 1967 som litografi og Rytter og svevende figur fra 1971 som serigrafi. Eksemplene viser hvorfor motivlikhet ikke er nok til å bestemme teknikk. Widerbergs grafikk må undersøkes blad for blad.
Litografiet ble en viktig del av det videre virket, og Nasjonalgalleriet viste en større grafikkutstilling i 1974. Han representerte Norge på Veneziabiennalen i 1978 og arbeidet også med offentlige utsmykninger. Virket omfattet dermed både selvstendige papirarbeider, maleri og arbeider i andre materialer.
Identifisering og dokumentasjon
Ved et grafisk blad bør tittel, teknikk, papir- og motivmål, påskrifter, nummerering og eventuelt trykkeri sammenholdes med den relevante grafikkatalogen. Et opplagstall må dokumenteres for det bestemte motivet og den bestemte utgaven. Et fotografisk trykk av et maleri blir ikke originalgrafikk fordi en signatur er gjengitt i bildet.
Dokumenter også falming, misfarging, rifter, beskjæring, innramming og tidligere eiere. For malerier er overmaling og restaurering relevant. Navnevarianter som Frans og Frantz eller en lignende signatur gir ikke alene grunnlag for datering eller ekthetsvurdering.
Les også om tresnitt, litografi, kunstneriske signaturer, proveniens og eierhistorikk.
Se relevante varer i nettbutikken.
Kontakt OBA om kjøp, salg og vurdering.
