Frida Hansen
Frida Hansen (1855 til 1931) var en norsk tekstilkunstner fra Stavanger. Billedteppene og brukstekstilene hennes viser hvordan vev kunne fornyes gjennom internasjonal art nouveau og symbolisme, samtidig som håndverket bygget på eldre norsk tradisjon.
Hun fikk tegneundervisning hos Kitty Kielland og Johan Bennetter. Etter at hun hadde lært oppstadvev, ble tekstil hennes viktigste uttrykksform. I 1892 flyttet hun til Kristiania. Samarbeidet med Den norske Husflidsforening endte i en konflikt om mønsterrettigheter.
Veveriet Norsk Aaklæde- og Billedtæppe-Væveri (NABV) ble opprettet i 1897 og skiftet navn til Det norske Billedvæveri i 1899. Virksomheten varte til 1906. Riksteppene ble utført der etter Gerhard Munthes forelegg, ikke vevd av Hansen selv. Ikke alle veveriets arbeider ble tegnet eller vevd av Hansen.
Planteformer, kvinneskikkelser og litterære motiver inngår i et stilisert, ornamentalt bildespråk. Hun behandlet tekstilet som et selvstendig kunstnerisk medium. Internasjonal anerkjennelse, blant annet gullmedalje i Paris i 1900, viser at virket hennes rakte langt utover norsk husflid.
Hansen patenterte transparentteknikken i 1897. Åpne partier lar renningen stå synlig, mens andre partier dekkes av innslag. Lyset blir dermed del av virkningen. Transparenter kunne utføres av verkstedets vevere etter hennes tegninger og veiledning; design og praktisk utførelse må skilles.
Melkeveien fra 1898 finnes i Museum für Kunst und Gewerbe Hamburg. Teppet måler 260 × 345 cm og har bomullsrenning og ullinnslag. Figurer folder et stjerneslør utover himmelen. Museet registrerer både «FRIDA HANSEN» og «N. A. B. V. 1898» som innvevde merker. Dette er dokumentasjon av akkurat dette teppet.
Jeftas datter fra 1913 i Nasjonalmuseet er derimot en billedvev i gobelinteknikk, med bomull i renningen og farget ull i innslaget. Den måler 203 × 180 cm. Materialbeskrivelsen må ikke uten videre overføres til andre arbeider.
Sommernattsdrøm fra 1914 er registrert som en portiere i transparentteknikk, med ullrenning og innslag av ull og noe metalltråd. Forskjellen fra den tette billedveven er viktig når en skal beskrive konstruksjonen, ikke bare motivet.
Designår og veveår kan være forskjellige. I Røde roser oppgir Nasjonalmuseet mønster fra 1899 og vevnad fra 1900, med Det norske Billedvæveri som produsent. Kveder er datert 1902 for design og 1903 for vevnad, med hamp og ull; produsenttilskrivningen er registrert som antatt sikker.
Veveriets stjerne, bokstavmerkene NABV eller DNB og årstall kan være relevante spor. De må leses sammen med motiv, teknikk, mål og dokumentert eierhistorikk. Et kjent mønster eller et navn i veven dokumenterer ikke alene hvem som har vevd et bestemt eksemplar, eller når det ble utført.
Ved vurdering bør forsiden, baksiden, kantene, opphenget og eventuelle etiketter fotograferes før inngrep. Falming, reparasjoner og endret oppheng kan påvirke både uttrykk og dokumentasjon. En trykt gjengivelse av et teppe må beskrives som gjengivelse, med eget materiale og produksjonshistorikk.
Les også om kunstneriske signaturer, proveniens og eierhistorikk, Gerhard Munthe.
Se relevante varer i nettbutikken.
Kontakt OBA om kjøp, salg og vurdering.
