Fyrtøy med flint, ildstål og knusk

Fyrtøy med flint, ildstål og knusk er et tradisjonelt sett for å frembringe ild. Ildstålet, også kalt fyrstål, brukes sammen med en hard stein og et materiale som fanger gnistene. Stiklestad Nasjonale Kultursenter viser denne kombinasjonen i sin formidling av eldre håndverk.

Slik henger delene sammen

Ved slag mellom flint og egnet stål frigjøres små glødende stålpartikler. Knusk tar imot gnisten og holder en glo som kan overføres til opptenningsmateriale. Tilberedt knusk fra knuskkjuke kan ha en filtaktig struktur. Et tradisjonelt ildstål må skilles fra moderne tennstål av ferrocerium.

Former og historisk sammenheng

Fyrtøy har ikke alltid hatt samme utforming. Nationalmuseet i Danmark beskriver nåleformede ildstål med tre- eller gevirskaft og kvartsittstein fra eldre jernalder. Disse funnene dokumenterer en bestemt type og tid, ikke alderen på ethvert løst ildstål. Ordet fyrtøy brukes også om andre redskaper for å lage ild.

Undersøkelse av et eldre sett

Fotografer stål, stein, knusk og eventuell beholder hver for seg. Noter mål, rust, bruksspor og reparasjoner i en tilstandsrapport. At delene ligger sammen, er ikke i seg selv bevis for at de opprinnelig tilhørte samme sett. En dokumentert eierhistorikk er derfor nyttig. Et udatert eksemplar bør ikke markedsføres som et vikingfunn bare på grunn av formen.

Veien videre: Ved salg av eldre bruksgjenstander kan du sende bilder og dokumentasjon etter OBAs informasjon om kjøp og salg.

Kilder: Stiklestad: ildstål, Lillehammer museum: knusk og fyrtøy og Nationalmuseet: eldre fyrtøy.