🇳🇴 Norsk 🇬🇧 English

Skann strekkode

Skriv minst 2 tegn for å søke...

Skann strekkode

Produsent

Grete Prytz Kittelsen

Formgiver for sølv, emalje og hverdagsvarer

Grete Prytz Kittelsen (1917 til 2010) var norsk gullsmed, emaljekunstner og designer. Hun var utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og designer hos J. Tostrup fra 1945. Hun skal skilles fra firmaene som utførte arbeidene hennes, blant annet J. Tostrup og Cathrineholm.

Fornyelse av emaljekunsten

Hun samarbeidet med Sentralinstituttet for industriell forskning om emalje tidlig i 1950-årene. Med håndfres bearbeidet hun sølvflaten før emaljen ble lagt over. Dype og grunne linjer ga forskjellige lysvirkninger. Dette var en aktiv forming av underlaget, ikke bare et påført fargemønster.

Kode fremhever at samarbeidet med arkitekten Arne Korsmo bygget på to selvstendige, kreative fagpersoner. Hun var ikke bare utførende for hans ideer. Deres arbeider fikk gullmedalje og Grand Prix ved Triennalen i Milano i 1954.

Smykker og glass

Ringen Domino fra omkring 1952 er et eksempel på hennes interesse for serieproduserte smykker. Hun arbeidet også med unika. Nasjonalmuseets collier NMK.2011.0265 fra 1958 er dokumentert med både Prytz Kittelsen og glasskunstneren Paolo Venini, for J. Tostrup. Materialene er sterlingsølv og klart, hvitt, grått og oransje filigransglass.

Bestikket Korsmo, ofte kalt Korsmoplett, ble utviklet sammen med Arne Korsmo for J. Tostrup. Mats Linder skiller produksjonsstart i 1952 fra 1954, da alle bestikkdelene var i produksjon. Modellutvikling og produksjonsstart bør derfor ikke presses sammen til ett årstall.

Cathrineholm og ulike emaljetyper

Samarbeidet med Cathrineholm ved Halden begynte i 1955. Firmaet produserte hennes bruksformer i jern og stål med emalje, blant annet boller, tallerkener, fat og kasseroller. Disse industrivarene må skilles fra sølv- og emaljearbeidene for J. Tostrup.

Nasjonalmuseets brosjyre skiller Cathrine-seriens opake, dekkende emalje fra Cathedral-seriens transparente emalje. Sistnevnte kunne ha dekorene Fjær og Strek. Sensasjonskasserollen ble lansert i 1962. Serienes navn, grunnmetall og emaljens gjennomskinnelighet gir mer presise beskrivelser enn å kalle alt «emaljert sølv».

Nasjonalmuseet registrerer også serveringsbestikk tegnet sammen med Arne Korsmo for Cathrineholm: NMK.2012.0012 fra 1957 i presset rustfritt stål og NMK.2012.0011 fra 1958 med emalje. Året 2012 i museumsnummeret er ikke designåret. Bestikk bør derfor identifiseres etter modell og materiale, ikke bare parets navn.

Hvem tegnet Lotus?

Lotus-dekoren skal tilskrives Arne Clausen, mens Prytz Kittelsen stod bak formgivingen av produkter som fikk mønsteret. Arne Clausen Collections dokumentasjon viser originalskisser og skiller disse bidragene.

National Gallery of Victoria dokumenterer kasserollen Lotus, nummer 2017.1163.a-b, med Cathrineholm som produsent og begge som designere. Den er i stål, rustfritt stål og emalje, med grønne bladformer mot hvit bunn. Museets kreditering gjelder denne gjenstanden og gir ikke grunnlag for å tilskrive alle fabrikkens produkter samme formgiver.

Lotus er også brukt på nyere keramikk. Arne Clausen Collection oppgir at Lucie Kaas valgte keramikk til nyutgavene fra 2012. Mønsteret alene bekrefter derfor verken Cathrineholm-produksjon, metall eller alder.

Identifisering og tilstand

Et J. Tostrup-stempel alene fastslår ikke Prytz Kittelsen som designer. Sammenlign modell, mål, materiale og dokumentert dekor. Beskriv emaljetap, sprekker, deformasjoner og reparasjoner konkret. Bevar underside og stempler i bildedokumentasjonen.

Se kategorien sølv og metall.

Kilder

Mats Linder, J.Tostrup; Jan-Lauritz Opstad, Norsk kunstnerleksikon; Morten Spjøtvold, Kode; Nasjonalmuseet, Emalje og design; Nasjonalmuseet, formidlingsbrosjyre; Nasjonalmuseet, årsmelding2011, side47; Nasjonalmuseet, årsmelding2012, side46; National Gallery of Victoria,2017.1163.a-b; Arne Clausen Collection, historie og originalskisser.