Gunnar S. Gundersen
Gunnar Sigmund Gundersen (1921 til 1983), vanligvis kalt Gunnar S. Gundersen eller Gunnar S., var en norsk maler og grafiker, født i Førde. Han hører til etterkrigstidens sentrale kunstnere innen abstrakt kunst. Farge, rytme og rom ble selvstendige emner i et billedspråk som frigjorde seg fra den gjenkjennelige figuren.
Utdanning og veien til abstraksjon
Gundersen gikk på Statens håndverks- og kunstindustriskole og studerte under Aage Storstein ved Statens kunstakademi i 1947 og 1948. Han debuterte på Høstutstillingen i 1947 med maleri og raderinger. Den første separatutstillingen kom i Kunstnerforbundet i 1950. Arbeidet med et konsekvent abstrakt uttrykk var dermed etablert tidlig i etterkrigstiden.
Harde kanter, myke overganger og rom
Gundersen forbindes med hard edge, der klare grenser mellom fargefelter er en viktig del av uttrykket. Høyanger kommunes samlingspresentasjon understreker også kombinasjonen med mykere overganger. Selv når flaten er tydelig, kan formene skape en sterk romfølelse. Det gjør kunsten mer sammensatt enn en ren geometrisk dekor. Persepsjon, hvordan vi ser, var en del av den teoretiske interessen bak eksperimentene.
I Nasjonalmuseets Vintersol fra 1966 er teknikken akryl på lerret, 165 × 110,5 cm. Ringer og avkuttede ovaler er plassert slik at bildet oppleves i bevegelse. Grått møter oransje, blått og hvitt. Museet peker på forbindelsen mellom hans grafiske erfaringer og maleriet. Den glatte utførelsen gjør ikke bildet til et trykk.
Materialer og dokumenterte arbeider
Kimen fra 1974 er også akryl på lerret; Nasjonalmuseets registrering oppgir 130,5 × 151 cm. At to arbeider deler kunstner og materiale, betyr ikke at de har samme format, motiv eller tilblivelseshistorie.
Grafikken var heller ikke begrenset til én teknikk. Museets Komposisjon, datert til 1950-tallet, er en monotypi på papir, 431 × 610 mm. Den bør identifiseres etter sin egen registrering og ikke omtales som serigrafi bare fordi silketrykk er nært forbundet med kunstnernavnet.
Forholdet til arkitektur og utforming av rom vises også i Dekorativt felt til den norske avdelingen ved Triennalen i Milano fra 1954. Dette arbeidet er olje og tempera på finérplate og måler 52 × 61 cm. Det dokumenterer materialbredden ved siden av de senere akrylmaleriene.
Ved kjøp, salg og identifisering
Registrer teknikk, underlag, mål, påskrifter og dokumentert eierhistorikk for det konkrete arbeidet. Et originalgrafisk blad må skilles fra en trykt gjengivelse av et maleri. Eventuell nummerering, trykker og utgiver må undersøkes, ikke antas ut fra andre verk. En kjent komposisjon eller en signatur som ligner, bekrefter ikke alene opphav.
På malerier bør overflatens tilstand, retusjer, slitasje og malingstap dokumenteres. På papir er også lysbleking, misfarging, fukt og montering relevante. Eldre kvitteringer, utstillingsetiketter og fotografier kan bidra til en etterprøvbar proveniens.
Les også om modernisme, kunstneriske signaturer, proveniens og eierhistorikk.
Se relevante varer i nettbutikken.
Kontakt OBA om kjøp, salg og vurdering.
