Gustav Vigeland
Gustav Vigeland (1869 til 1943) var en norsk billedhugger, født i Halse ved Mandal. Han er særlig kjent for Vigelandsparken i Oslo, men virket omfatter også portrettbyster, mindre skulpturer og tegninger. For å forstå arbeidene er det nyttig å følge både den kunstneriske formen og veien fra modell til ferdig materiale.
Fra treskjæring til billedhuggerkunst
Vigeland vokste opp i et håndverksmiljø med en møbelsnekker som far. Som ung kom han i treskjærerlære i Kristiania. Etter veiledning hos Brynjulf Bergslien debuterte han på Statens kunstutstilling i 1889 med Hagar og Ismael. Opphold i København og Paris utvidet hans kunstneriske horisont. Møtet med Auguste Rodins kunst i Paris i 1893 ble viktig for arbeidet med menneskekroppen, følelsesuttrykk og sammensatte figurgrupper.
En form i utvikling
Kyss fra 1898 har slanke, langstrakte figurer. I Ung mann og kvinne fra 1906 er formen roligere og fyldigere. Vigelandmuseet knytter forenklingen omkring 1913 til granittarbeid og skulpturer for utendørs betraktning på avstand.
Modell, gips og ferdig skulptur
Vigelandmuseet bevarer originale gipsmodeller til parkens bronse- og granittskulpturer. En gipsmodell, et bronsearbeid og en hugget steinskulptur er derfor forskjellige ledd og materialversjoner som må beskrives presist. Monolitten er hugget ut av én steinblokk.
Et særlig nyttig eksempel er Slekten, modellert i 1934 til 1936. Gruppen består av 21 figurer. Ifølge museet ble finansieringen som muliggjorde bronseavstøpningen gitt senere, og gruppen ble satt opp i parken i 1988. Et modellår er altså ikke nødvendigvis året da et bestemt bronsearbeid ble støpt eller oppstilt.
Hva må undersøkes ved kjøp og salg?
For en skulptur knyttet til Vigeland må beskrivelsen skille mellom kunstnerens modell, en dokumentert avstøpning og en senere reproduksjon. Materiale, mål, støperimerke, eventuell nummerering og dokumentert støpehistorikk må undersøkes for det enkelte eksemplaret. En kjent komposisjon eller en innstøpt signatur avgjør ikke dette alene. Også overflate, reparasjoner, manglende deler og eierskapshistorikk har betydning. Kunnskap om kunstneren kan hjelpe undersøkelsen, men autentiserer ikke en konkret gjenstand.
Les også om kunstneriske signaturer, proveniens og eierhistorikk.
Se relevante varer i nettbutikken.
Kontakt OBA om kjøp, salg og vurdering.
