Gustav Wentzel
Nils Gustav Wentzel (1859 til 1927) var en norsk maler og tegner, født i Christiania. Han fikk en viktig plass i 1880-årenes naturalisme gjennom nærgående skildringer av arbeid, hjem og hverdagsliv. Senere utforsket han friere fargevirkninger, bygdemiljøer og vinterlandskap. Det er derfor misvisende å beskrive hele produksjonen ut fra de tidlige interiørenes nøyaktige detaljstudier.
Håndverksbakgrunn og malerutdannelse
Wentzel gikk i murerlære før han valgte malerkunsten. Han fikk undervisning ved Tegneskolen og hos Knud Bergslien i slutten av 1870-årene. Møtet med fransk kunst i 1880-årene, blant annet gjennom studier i Paris, ga andre muligheter for å behandle lys og farge.
I de tidlige bildene registrerte han gjenstanders hardhet, glans og tekstur med stor omhu. Norsk kunstnerleksikon fremhever hvordan denne stoffligheten senere ble fulgt av bredere penselføring og friere fargekomposisjoner. Hans naturalisme var dermed både et valg av samtidige motiver og en undersøkelse av hvordan det synlige kunne males.
Et snekkerverksted og kunstnernes utstillingsrett
Et snekkerverksted fra 1881 er olje på lerret, 52,8 × 69 cm. Nasjonalmuseet knytter refusjonen i Christiania Kunstforening til konflikten som bidro til fremveksten av Høstutstillingen. Det var særlig motivets manglende idealisering som utfordret foreningens smak, mens utførelsen fulgte tidens maleriske krav. Bildets betydning ligger derfor også i hvem og hva kunsten kunne vise.
To frokostbilder med ulik behandling av lys
Frokost, ofte kalt Frokost I, fra 1882 er olje på lerret. Nasjonalmuseet oppgir 101 × 137,5 cm. Varmt lys inne møter kjøligere lys fra vinduet, og små detaljer får stor vekt. Personer og ting bærer sammen skildringen av et hverdagslig rom.
Morgenstemning, også omtalt som Frokost II, er registrert med dateringen 1885. Maleriet er olje på lerret, 126 × 141,8 cm. Det er et selvstendig arbeid, ikke et alternativt navn på bildet fra 1882. Sammenlikningen viser utviklingen mot mer samlende lysvirkninger og en friere fargebehandling. Titler, år og mål må følge det enkelte bildet.
Forarbeid og senere motiver
Nasjonalmuseets Studie til «Frokost I» er blyant på papir, 319 × 422 mm, datert 1882 eller tidligere. Den dokumenterer tegning som ledd i arbeidsprosessen. Studien og det store oljemaleriet er forskjellige originalobjekter. En trykt gjengivelse av studien er igjen et annet objekt, selv om motivet og kunstnernavnet er de samme.
Fra 1890-årene fikk blant annet Asker og Gudbrandsdalen betydning for motivene. Wentzel malte snølandskap og folkeliv, og tilbrakte sine siste år i Lom. Et senere eksempel i Nasjonalmuseet er Kvinne kjerner smør, datert cirka 1920, olje på lerret, 99,5 × 130,5 cm. Forbeholdet i dateringen bør bevares ved videre omtale.
Dokumentasjon ved kjøp og salg
Skill mellom maleri, tegning, studie, gjentakelse og reproduksjon. En kjent tittel kan vise til flere objekter eller brukes ulikt i eldre litteratur. Registrer underlag, teknikk, mål, signatur og påskrifter, og sammenhold dem med en bestemt katalogpost. Et opplagsnummer eller en trykt signatur på en reproduksjon gjør ikke arket til et originalt maleri eller en tegning.
For malerier er blant annet dublering, overmaling, retusjer, lerretsskader og endret oppspenning relevant. På tegninger bør fukt, misfarging, beskjæring og montering dokumenteres. Kvitteringer, gamle fotografier og utstillingsetiketter kan bidra til etterprøvbar proveniens. Biografi og motivlikhet alene bekrefter ikke et konkret arbeids opphav.
Les også om kunstneriske signaturer, proveniens og eierhistorikk.
Se relevante varer i nettbutikken.
Kontakt OBA om kjøp, salg og vurdering.
