Henrik Sørensen
Henrik Ingvar Sørensen (1882 til 1962) var en norsk maler født i Fryksände i Värmland i Sverige. Han arbeidet med landskap, portretter, religiøse bilder, samfunnsengasjerte komposisjoner og bokillustrasjoner. Fødestedet må holdes fra nasjonal tilhørighet; Nasjonalmuseet registrerer ham som norsk.
Farge, utdanning og et personlig uttrykk
Sørensen gikk på Tegneskolen i Kristiania og studerte hos Kristian Zahrtmann i København og Henri Matisse i Paris. Møtet med Matisse bidro til friere farger og et mer selvstendig uttrykk. Følelse og indre spenning kunne få større plass enn en nøytral beskrivelse av motivet.
Etter hvert ble naturen, menneskelig lidelse og pasifisme sentrale temaer. Han malte både intense komposisjoner og roligere portretter og landskap. Det er derfor lite treffende å la ett dramatisk bilde representere hele kunstnerskapet. Hans samfunnsengasjement hører sammen med bildenes uttrykk, men erstatter ikke en undersøkelse av form og farge.
Getsemane og religiøst maleri
Nasjonalmuseets Getsemane ble påbegynt i 1922 og avsluttet i 1925. Det er olje på lerret, 151 × 130,5 cm. Museumsregistreringen viser at arbeidet strakk seg over flere år. Et årstall i en forenklet bildetekst kan derfor ikke alltid brukes som eneste presise datering.
Religiøse komposisjoner gav Sørensen rom til å undersøke sorg og smerte. Samtidig hadde engasjementet mot vold også et verdslig uttrykk. Begge sidene må sees i sammenheng når man møter en Kristusfigur, et krigsmotiv eller et menneske som synes å gå opp i landskapet.
Landskap og Telemark
Telemark og Holmsbu var viktige arbeidsmiljøer. Vest-Telemark Museum fremhever de mange somrene i Smørklepp og forbindelsen til vennen og eleven Harald Kihle. Det lokale landskapet var dermed et sted han stadig vendte tilbake til, ikke bare et tilfeldig reisemotiv.
Det kveldes i Støylsdalen fra 1947 er i Nasjonalmuseet registrert som olje på trefiberplate, 46 × 55 cm. Det konkrete underlaget skiller dette bildet fra Getsemane på lerret. En katalogpost om et annet Sørensen-landskap gir ikke grunnlag for å kalle alle landskapsarbeidene lerretsmalerier.
Monumentalkunst og et ubenyttet utkast
Sørensens offentlige oppgaver omfattet fondveggen i Oslo rådhus, Arbeid, administrasjon, fest. Hans betydning i norsk kunstliv var også knyttet til et stort kontaktnett og påvirkning på utstillingslivet. Den rollen må holdes fra opphavet til hvert enkelt verk som ble vist eller kjøpt inn.
Museets Fossegrimen. Ubenyttet utkast til Rådhusdekorasjonen er olje på lerret, 62 × 110 cm, med registrert tidsrom fra påbegynt 1938 til avsluttet 1950. Tittelen sier uttrykkelig at utkastet ikke ble benyttet. Det skal derfor ikke presenteres som en løsrevet del av den utførte rådhusveggen eller som identisk med det ferdige monumentalverket.
Tegning og bokillustrasjon
En illustrasjon til En frierhistorie i Asbjørnsen og Moes Samlede eventyr fra 1936 er datert 1932 i Nasjonalmuseet. Originalen er penn på papir, 250 × 364 mm, også kalt Fjellgård. Tegningen og bokutgivelsen har forskjellige årstall og er forskjellige objekter.
En bokside, en senere reproduksjon og et originalgrafisk blad må undersøkes hver for seg. En trykt gjengivelse av pennestreker er ikke i seg selv en originaltegning. Eventuell nummerering eller signering av et løst blad må beskrives etter hva som faktisk er dokumentert, uten å anta et bestemt opplag fra kunstnernavnet.
Tilstand, signatur og proveniens
Registrer teknikk, underlag, mål, påskrifter og dokumentert eierhistorikk. Kontroller retusjer, overmaling, fuktskader, sprekker i malingslaget og endret oppspenning eller montering. Papirarbeider må også undersøkes for bleking, rifter og beskjæring. Etiketter, kvitteringer og eldre fotografier kan støtte identifiseringen. Motivlikhet, initialer eller biografi autentiserer ikke alene gjenstanden.
Les også om kunstneriske signaturer, proveniens og eierhistorikk.
Se relevante varer i nettbutikken.
Kontakt OBA om kjøp, salg og vurdering.
