Ingebrigt Vik
Ingebrigt Vik (1867 til 1927) var en norsk billedhugger fra Øystese i Hardanger. Menneskefiguren og portrettet står sentralt i arbeider utført i blant annet bronse og marmor.
Fra treskjæring til selvstendig skulptur
Vik begynte som treskjærer og fikk verkstedsutdanning i Bergen og København. Han fulgte kunstakademiets undervisning i København fra 1889 til 1891. I Bergen arbeidet han deretter med bygningsdekor og eget treskjærerverksted. Møtet med Constantin Meuniers skulptur i Paris i 1900 ga impulser til Arbeideren. I 1902 flyttet han til Paris for å arbeide videre som billedhugger.
Vik utviklet en klassisk preget naturalisme. Enkeltfiguren står sentralt; holdning og balanse formidler alder og livsfase.
Ynglingen: kunstner og støper har forskjellige roller
Ynglingen i Nasjonalmuseet er katalogdatert 1913 og utført i støpt bronse, 163 cm høy. Ernst Poleszynski er registrert i rollen som støper, Ingebrigt Vik som kunstner. Den unge mannen holder armene bak ryggen og bøyer hodet, med en lett vridning i kroppen. Museets eksemplar ble kjøpt i 1914. Katalogåret skal ikke uten videre gjøres til en presis støpedato.
Samme motiv kan ha flere materielle utførelser
Sittende ung pike viser hvorfor modell og ferdig utførelse må skilles. Norsk kunstnerleksikon oppgir at figuren ble modellert i 1904. Nasjonalmuseets marmorskulptur er derimot datert 1908, 114 cm høy og 40 cm bred. Den ble kjøpt i 1907 og kom inn i samlingen i 1908. Dette er ulike hendelser i verkets historie.
Gammel kone i samme museum er en bronsebyste fra 1904, 41,8 cm høy. Det mindre formatet gir et annet møte med portrettet enn en statue i helfigur. Tittelen alene er ikke tilstrekkelig til å fastslå materiale, størrelse eller hvilken utførelse en gjenstand representerer.
Portrettstatuer og samlingen i Øystese
Statuen av Edvard Grieg i Byparken i Bergen ble avduket i 1917. Komponisten er fremstilt stående i vanlig dress, med en konsentrert karakteristikk fremfor en stor dramatisk gest.
Vik etterlot samlingen til hjemstedet. Museet i Øystese åpnet i 1934 og bevarer verk i bronse, gips, leire og marmor, fra arbeidsmodeller til ferdige arbeider. Materialene og stadiene i arbeidsprosessen er derfor en viktig del av dokumentasjonen.
Ved vurdering av en skulptur
En gipsmodell, et marmoreksemplar og en bronseavstøpning må beskrives hver for seg. Dokumenter materiale, mål, sokkel, påskrifter og eventuelle støpermerker. Støperens navn kan dokumentere en utførerrolle uten å være kunstnerens signatur. For bronse må opplysninger om modell, støp, tillatelse og tidligere eiere følge det aktuelle eksemplaret. På gips og stein er brudd, fyllinger, overflatebehandling og senere sammenføyninger relevante. Ingen bestemt opplagsstørrelse eller ekthet kan fastsettes ut fra motivlikhet alene.
Les også om kunstneriske signaturer, proveniens og eierhistorikk.
Se relevante varer i nettbutikken.
Kontakt OBA om kjøp, salg og vurdering.
