Inger Sitter
Inger Sitter (1929 til 2015) var en norsk maler og grafiker, født i Trondheim. Hun hører til de sentrale kunstnerne i gjennombruddet for nonfigurativ kunst i Norge etter andre verdenskrig. Arbeidene hennes viser hvordan naturinntrykk kan bearbeides til et selvstendig billedspråk, uten at bildet blir en gjenkjennelig landskapsskildring.
Fra figurasjon til et friere formspråk
Sitter utdannet seg blant annet ved Kunstakademiet i Oslo og arbeidet også i Antwerpen og Paris. Utstillingshistorikken fra Kunstnernes Hus viser at hun allerede i 1966 kunne presentere et omfattende tilbakeblikk på virksomheten. Utviklingen gikk fra en naturbasert kunst mot abstraksjon med impulser fra den internasjonale Pariserskolen.
I Paris kom hun i kontakt med Stanley William Hayters Atelier 17. Arbeidet med metallgrafikk ble viktig for hennes videre utvikling. Fjell og bergformasjoner forble et utgangspunkt, samtidig som formene ble friere og mindre beskrivende. Fargen fikk etter hvert en sterkere plass.
Maleri og grafikk er forskjellige verktyper
Granitt I fra 1955 er et konkret eksempel på den grafiske virksomheten. Nasjonalmuseet registrerer verket som streketsning, fargeakvatint og sukkerakvatint på papir. Museets eksemplar er nummerert 14/25. Opplysningen gjelder dette eksemplaret og gir ikke grunnlag for å tillegge andre Sitter-trykk samme teknikk eller opplag.
Maleri er representert ved Tre, vann, sten, datert omkring 1971 til 1972. Nasjonalmuseets registrering oppgir olje på lerret og formatet 93 × 224 cm. Eksemplene gir leseren to dokumenterte holdepunkter i en produksjon som omfatter både arbeid på lerret og trykte arbeider på papir.
Kunst i offentligheten
Sitter utførte også større utsmykninger, blant annet til Regjeringsbygget i 1958 og S/S Norway i 1980. I 1981 ble hun den første kvinnelige professoren ved Kunstakademiet i Oslo. Virket omfattet dermed både egne bilder, offentlig kunst og undervisning.
Opplysninger som følger et konkret verk
Ved kjøp eller salg bør verkets materiale, teknikk, mål og eventuelle opplagsopplysninger dokumenteres. Et originalgrafisk blad må skilles fra en fotografisk eller annen reproduksjon av et maleri. Nummerering og en signatur som ligner, er ikke alene bevis for autentisitet. Se også etter papirets tilstand, bleking, fuktskader og spor etter tidligere innramming, og bevar kvitteringer og annen proveniens.
Les også om modernisme, kunstneriske signaturer, proveniens og eierhistorikk.
Se relevante varer i nettbutikken.
Kontakt OBA om kjøp, salg og vurdering.
