Irene Nordli
Irene Nordli: porselen, kropp og forvandling
Irene Nordli er en norsk kunstner, født i 1967 i Lørenskog, som arbeider med keramikk. Porselensfiguren og dens forvandling er sentral i kunstnerskapet. Store norske leksikon beskriver utviklingen mot større abstraksjon fra midten av 2010-årene.
Utdanning og kunstnerisk utgangspunkt
Nordlis egen CV oppgir keramikkstudier i Bergen fra 1991 til 1996 og et utvekslingsopphold ved Ohio State University i 1993. Hun har atelier i Heestrand i Sverige og adresse i Oslo. Denne forbindelsen mellom Norge og Sverige preger også arbeidsstedene hennes.
Hun modellerer, bygger og støper former, bryter dem opp og setter dem sammen på nye måter. Undersøkelsen omfatter både figuren og beholderen. I Homo Fabers kunstnerintervju beskriver Nordli arbeidet med leirens ulike tilstander, fra flytende og myk til tørr og hard.
Norwegian Crafts' verkstedbesøk knytter praksisen til porselenets historie, fragmenter av menneskekroppen og hybrider mellom dyr og mennesker. Utgangspunktet i den tradisjonelle pyntefiguren er fortsatt til stede, samtidig som gjenkjennelige kroppsdeler og figurer kan løses opp i mer abstrakte former.
Ikke bare én type keramikk
Galleriet Formats presentasjon viser materialspennet konkret: Venus in a mold fra 2021 er utført i porselen og glasur, mens Vessel nr. 22 fra 2020 er registrert som steingods med glasur. Se verkspresentasjonen hos Format. Det er derfor nødvendig å fastslå materialet for hvert arbeid, selv om Nordli ofte forbindes med porselen.
Nasjonalmuseets Prins nr. 2 fra 2005 kombinerer skåret tre med sprøytelakkert, modellert keramikk. Skulpturen er 73 cm høy. Overflaten kan altså også være bearbeidet med lakk, noe som bør skilles fra glasur i en presis materialbeskrivelse.
Installasjon og kunst i offentlige rom
For Rotfylling fra 2017 mottok Nordli Kunsthåndverkprisen. I det eksisterende interiøret på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum plasserte hun keramiske objekter og rekved i samspill med rommet. Kunsthøgskolen i Oslo dokumenterer både verket og utmerkelsen.
Et annet uttrykk finnes i Månelyst 2 fra 2010 ved Halden fengsel. KORO registrerer den store, kaninlignende skulpturen som støpt betong med glassmosaikk, keramikk og speil. Den viser at hennes offentlige arbeider kan omfatte langt flere materialer enn de mindre keramiske skulpturene.
Hva dokumentasjonen bør avklare
Nordlis bruk av fragmenter og sammensatte figurer gjør en nøyaktig verksidentifikasjon viktig. Et støpt element er ikke automatisk en industrielt masseprodusert figur, og en bearbeidet pyntefigur er ikke uten videre et verk av Nordli. Tittel, mål, kjøpsdokumentasjon og tidligere utstillingsopplysninger gir mer presise holdepunkter enn motivlikhet.
Ved tilstandsbeskrivelse bør sammenføyninger, utstikkende deler og undersiden fotograferes. Skill dokumenterte, opprinnelige brudd eller montasjer fra senere skader og reparasjoner. Forskjeller mellom glasur, lakk og påmonterte materialer bør også komme frem. En uregelmessig overflate eller et fragmentert motiv kan tilhøre uttrykket, men dette alene fastslår ikke gjenstandens opprinnelige tilstand.
