Jakob Weidemann

Jakob Weidemann (1923 til 2001) var en norsk maler, født i Steinkjer. Han hadde en sentral rolle i gjennombruddet for abstrakt maleri i Norge etter andre verdenskrig. Kunstnerskapet spenner fra figurative bilder og geometriske komposisjoner til malerier der naturinntrykk omformes til farge, bevegelse og lys. Han arbeidet også med akvarell, tegning, grafikk og illustrasjon.

Utdanning og søkende etterkrigsår

Weidemann begynte sin kunstutdanning i Bergen i 1939 og studerte senere i Oslo. Etter flukten til Sverige i 1944 skadet en sprengningsøvelse synet hans alvorlig. Han fortsatte studiene i Stockholm under Sven Erixson. Lillehammer Kunstmuseum fremhever bredden i de tidlige arbeidene, fra mørke figurverdener til geometriske fargefelt og portretter.

Gjennombruddet i Oslo kom med utstillingen hos Blomqvist i 1946. Arbeidene fra 1950-årene viser at utviklingen ikke gikk rett fra figurasjon til én fast abstrakt stil. Geometrisk oppbygning og gjenkjennelige motiver forekom side om side. Den senere naturlyrikken vokste frem gjennom denne utprøvingen av form, farge og malerisk frihet.

Skogbunn, blomstring og maleriets overflate

Mot slutten av 1950-årene utviklet Weidemann de såkalte skogbunnbildene. Naturstudier ble omsatt i tette flater med tydelig stofflighet. I 1961 viste han skogbunnbilder på Kunstnernes Hus. Etter hvert ble strøkene friere og fargene lysere. Fra 1968 bodde han på Ringsveen ved Lillehammer, der blomsterengen ble en vedvarende kilde til motivene.

Lillehammer Kunstmuseums Skogbunn fra 1960 er olje på lerret, 50 × 65 cm. Nasjonalmuseets Blomster i sne, datert omkring 1973, er også olje på lerret, men måler 100 × 110 cm. Slike registreringer gir konkrete holdepunkter for teknikk, format og datering. De kan ikke overføres til andre arbeider bare fordi tittelen eller fargene likner.

Hans monumentale Mai fra 1967 ble bestilt til den gamle Maihaugsalen og måler 16 × 6 meter. Lillehammer Kunstmuseum beskriver en komposisjon med små former, store gester og divergerende fargeflater. Arbeidet viser hvordan hans abstrakte billedspråk også kunne fungere i arkitektonisk skala. Det første fra 1991, olje på lerret i Lillehammer Kunstmuseums samling, måler 200 × 240 cm og dokumenterer det store formatet i det sene kunstnerskapet.

Originalarbeider, grafikk og dokumentasjon

Før et arbeid beskrives som maleri, akvarell eller grafikk, må teknikken undersøkes. Nummerering og blyantsignatur på et trykk bør registreres ordrett, sammen med eventuelle opplysninger om trykker, utgiver og opplag. Nummereringen alene dokumenterer ikke hele opplagets historie. Et reproduksjonstrykk er heller ikke et originalt grafisk blad bare fordi det har samme motiv som et maleri.

For malerier er blant annet malingens feste, sprekker, tidligere retusjer og lerretets tilstand relevante. På papir må også lysbleking, skjolder og montering vurderes. Samle fotografier av forside, bakside, signatur og etiketter, samt kvitteringer eller annen eierhistorikk. En signaturlikhet eller en generell kunstnerbiografi autentiserer ikke det konkrete arbeidet.

Les også om modernisme, kunstneriske signaturer, proveniens og eierhistorikk.

Se relevante varer i nettbutikken.

Kontakt OBA om kjøp, salg og vurdering.