Johan Christian Dahl

Johan Christian Clausen Dahl (1788 til 1857), vanligvis omtalt som J.C. Dahl eller I.C. Dahl, var en norsk landskapsmaler fra Bergen. Han fikk sitt voksne hovedvirke i Dresden. Hans bilder av fjell, fjorder, fosser og skiftende vær bidro til å forme hvordan norsk natur ble fremstilt og forstått i første halvdel av 1800-tallet.

Håndverksbakgrunn og europeisk landskapskunst

Dahl gikk i lære hos malermesteren Johan Georg Müller i Bergen før han i 1811 kom til kunstakademiet i København. Studier av eldre nederlandsk landskapsmaleri og arbeid ute i naturen ble viktige. Han kopierte eldre mestre, men søkte samtidig egne erfaringer med landskap, lys og atmosfære.

I 1818 slo han seg ned i Dresden, der han ble professor ved kunstakademiet i 1824. Vennskapet og den kunstneriske utvekslingen med Caspar David Friedrich hører til denne perioden. Reisen til Italia i 1820 til 1821 åpnet for friske malte studier fra blant annet Napoligolfen. De raske observasjonene av sjø, skyer og belysning var en viktig side av hans arbeid.

Dahl malte ikke bare idylliske utsikter. Skipsforlis, vulkanutbrudd, fossefall og regntunge fjellandskap gjorde naturens bevegelighet og kraft synlig. Han forente presise studier av enkeltheter med bearbeidede komposisjoner. Et stort ateliermaleri kan derfor bygge på observasjoner fra flere tidspunkt uten å være en nøytral gjengivelse av utsikten.

Fra tegnet studie til stort maleri

Fra Stalheim fra 1842 i Nasjonalmuseet er olje på lerret og måler 190 × 246 cm. Det bygger på tegninger fra Norgesreisen i 1826. Museet beskriver hvordan Dahl gjorde fjellsidene steilere for å fortette billedrommet. Forholdet mellom forstudie, maleri og faktisk sted er dermed en del av verkets dokumenterte tilblivelse.

Et mindre eksempel er Bjørk, Tinn, datert 19. juli 1826. Nasjonalmuseet registrerer tegningen som blyant, lavering og rødkritt på papir. Den er forarbeid til Bjerkestamme fra samme år, olje på lerret, 55 × 40,5 cm. Her kan vi følge et bestemt motiv mellom ulike materialer. Tegningen og maleriet er egne originalarbeider i en sammenhengende prosess.

Et slikt skille er særlig nyttig hos Dahl, fordi studiene er en vesentlig del av kunstnerskapet. Et papirarbeid er ikke ufullført eller mindre autentisk bare fordi det har funksjon som forarbeid. Omvendt beviser ikke et motiv som finnes i en kjent skisse, at en annen tegning eller et maleri er utført av samme hånd.

Kunstner, lærer og kulturminnevern

Dahl virket også som lærer for norske kunstnere, blant andre Thomas Fearnley og Peder Balke. Han støttet oppbyggingen av kunstinstitusjoner og var en initiativtaker til Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Interessen for eldre bygninger og stavkirker viser at hans engasjement for Norge omfattet mer enn landskapsmaleriet.

Å undersøke et arbeid knyttet til Dahl

Navnene J.C. Dahl, I.C. Dahl og Johan Christian Clausen Dahl kan vise til samme kunstner. De må samtidig holdes fra sønnen, maleren Siegwald Dahl. Ved registrering må hele navnet og dokumentasjonen undersøkes. En håndmalt kopi etter et Dahl-motiv er noe annet enn en egenhendig studie, et ferdig maleri eller en senere trykt reproduksjon.

Verkfortegnelser, eldre samlingskataloger, mål, underlag og proveniens kan bidra til å identifisere en bestemt versjon. Fotografer forside, bakside, signaturer og etiketter. Tilstandsundersøkelsen bør blant annet omfatte overmaling, malingstap, ferniss og endringer i lerret eller papir. En kjent komposisjon eller signaturlikhet fastslår ikke alene opphavet til den konkrete gjenstanden.

Les også om kunstneriske signaturer, proveniens og eierhistorikk.

Se relevante varer i nettbutikken.

Kontakt OBA om kjøp, salg og vurdering.