John Savio
John Andreas Savio (1902 til 1938) var en samisk billedkunstner fra Bugøyfjord i Sør-Varanger. Han arbeidet med tresnitt, linoleumssnitt, tegning, akvarell og oljemaleri.
Et eget blikk på mennesker og landskap
Savio hentet motiver fra samisk hverdag, reindrift og landskap, men også fra andre miljøer han møtte på reisene sine. Det er viktig å møte bildene som en kunstners bearbeidede erfaringer, ikke som nøytrale illustrasjoner av en hel kultur. MUNCH fremhever hvordan hans fremstillinger utfordret stereotype og rasistiske bilder av samer. Museet setter ham inn i nordisk modernisme og i bakgrunnen for senere samisk samtidskunst.
Opphold i Kristiania og reiser i Norge og Europa utvidet motivkretsen. I 1930 hadde han separatutstilling i Tromsø.
Tresnittets form og farge
Hos Savio kan svarte flater møte skarpe, hvite innskjæringer eller tettere linjer som bygger terreng og bevegelse. Kunst på Arbeidsplassen fremhever både den varierte skjæremåten og rytmen i bildene. Han studerte kunst gjennom utstillinger, museumsbesøk og bøker. Enkelte motiver ble håndkolorert med akvarell; et fargelagt eksemplar må derfor beskrives mer presist enn bare som et «fargetrykk».
Dokumenterte verk og ulike eksemplarer
Nasjonalmuseets Čiŋadan sápmelaš, katalogført med den norske tittelen Ursamen, er datert til mellom 1928 og 1934. Dette eksemplaret er et håndkolorert tresnitt på japanpapir, 243 × 185 mm, registrert som unummerert. Den historiske tittelen gjengis her som katalogopplysning.
Káfevuossi I, også kalt Kafferast I, er i museets samling et håndkolorert tresnitt på tynt velinpapir, datert til mellom 1922 og 1928. Også dette eksemplaret er unummerert. Simle med kalv viser en annen type opplysning: Museet daterer selve platen til cirka 1930 og oppgir et opplag på 100. Dette gir ikke alene et dokumentert trykkeår for ethvert eksemplar av motivet.
Identifisering, opplag og proveniens
Et originalt tresnitt er et avtrykk fra en skåret trykkplate; et fotografisk eller digitalt gjengitt bilde av motivet er en reproduksjon. Sammenlign derfor papir, trykkflate, mål, fargelegging og dokumentert utgave, ikke bare motivet. Museumsopplysningene over gjelder bestemte eksemplarer og kan ikke overføres automatisk til et annet ark.
En signatur eller et manglende opplagsnummer avgjør ikke alene hvem som trykte arket, når det ble trykt eller om det er autentisk. Hvis et eksemplar oppgis å være et senere eller posthumt trykk, må utgiver, trykker og tilknytning til originalplaten dokumenteres. Eierhistorikk, gamle kjøpsbilag og merking på baksiden er relevante holdepunkter. Fuktmerker, bleking, rifter og fastliming bør undersøkes før kjøp eller vurdering.
Les også om tresnitt, modernisme, kunstneriske signaturer, proveniens og eierhistorikk.
Se relevante varer i nettbutikken.
Kontakt OBA om kjøp, salg og vurdering.
