Kjellaug Hølaas
Kjellaug Hølaas var en norsk tekstilkunstner og pedagog. Hun ble født i Kristiansand i 1906 og døde i 1990.
Fra gullsmedutdannelse til tekstilkunst
Hun utdannet seg i gullsmedklassen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole under Jacob Prytz fra 1925 til 1930. Deretter arbeidet hun hos J. Tostrup og studerte vev i Danmark. Den egne tekstilproduksjonen omfattet ryer, åklær og billedvev etter egne tegninger og kartonger.
Designhistorikeren Mats Linder viser dokumentasjon fra Vallø Tapetfabriks konkurranse i 1933, der førstepremien ble delt mellom Hølaas og Else Poulsson. Det minner om at Hølaas arbeidet innen et bredere formgivningsfelt, og at hennes design ikke kan avgrenses til én type vevd tekstil.
Undervisning og verkstedpraksis
Født Kjellaug Skajaa ble hun sentral i tekstilutdanningen ved SHKS. Som leder fra 1948 knyttet hun mønstertegning til praktisk arbeid ved veven og materialeksperimenter. Hun var også designer for Seiersborg Tekstilfabrikk og med på å etablere vevstuen ved PLUS i Fredrikstad, med forbindelse mellom håndverk og industri som mål.
Denne kombinasjonen gjør rollefordelingen viktig når et arbeid skal beskrives. Hølaas kunne tegne et mønster, utføre et eget verk eller samarbeide med et verksted. Opplysningen «design Kjellaug Hølaas» betyr derfor ikke i seg selv at hun personlig vevde hele gjenstanden. En original arbeidstegning, en industrielt fremstilt tekstil og en håndvevd utførelse etter samme idé må registreres hver for seg.
Oslo rådhus og skillet mellom designer og vever
Teppet i Munchrommet i Oslo rådhus gir et konkret eksempel. I Store norske leksikons dokumentasjon av rommet er Kjellaug Hølaas oppført som den som tegnet teppet, mens Sigrun Berg vevde det. Møbelstoffene i samme rom er knyttet til Else Poulsson og Husflidens vevstue.
En publisert undersøkelse i Oppdag Sigrun Berg fra 2013 beskriver innvevde KH sammen med SB på rådhusteppet. Dette er en konkret feltobservasjon, ikke en museumsoversikt over alle Hølaas-signaturer. Initialene viser her hvorfor flere navn kan høre til ett tekstilarbeid.
DOGAs mottakerliste oppgir at Hølaas fikk Jacob-prisen i 1964, som tekstildesigner og gullsmed.
Identifikasjon, utførelse og tilstand
Et mønster eller et sett med initialer gir et spor, men gjenstanden trenger en sammenhengende identifikasjon. Ved et teppe som tilskrives Hølaas bør dokumentasjonen vise både forside og vevstruktur på baksiden, sammen med eventuelle verkstedmerker. Eldre bestillinger, mønstertegninger og romfotografier kan avklare om navnet gjelder formgivingen, selve vevarbeidet eller begge deler. Et dokumentert mønster som er utført flere ganger, bør ikke omtales som et unikt kunstverk uten støtte i opplysninger om akkurat dette eksemplaret.
For ryer er det nyttig å beskrive forskjeller i luv, slitte partier og eventuelle omknyttinger hver for seg. På flatvevde arbeider bør synlige reparasjoner, endrede kanter og senere innmonterte oppheng oppgis, fordi de kan påvirke både format og opplevelsen av komposisjonen. Mål som er tatt med frynser må skilles fra selve vevflaten. En vevd gjentakelse, en ferdigvare med produsentetikett og et fritt billedteppe krever hver sin presise beskrivelse.
Les mer og finn relaterte varer
Les også om kunstneriske signaturer, proveniens og eierhistorikk.
Se utvalget av kunst i nettbutikken.
Kontakt OBA for kjøp, salg eller vurdering.
Kilder
- Store norske leksikon: Kjellaug Hølaas
- Norsk kunstnerleksikon: Kjellaug Hølaas
- Norsk biografisk leksikon: Kjellaug Hølaas
- Mats Linder: Foreningen Brukskunst, dokumentasjon fra Vallø-konkurransen i 1933
- Store norske leksikon: tekstilene i Munchrommet i Oslo rådhus
- Oppdag Sigrun Berg: undersøkelse av gulvteppet i Munchrommet, 2013
- DOGA: mottakere av Jacob-prisen
