Knut Rose
Knut Rose (1936 til 2002) var en norsk maler, tegner, grafiker og illustratør, født i Strinda ved Trondheim. Mennesket og dets omgivelser står sentralt i bildene.
Fra studier til eksperiment
Han studerte hos Roar Wold ved Kunstskolen i Trondheim fra 1957 til 1959, deretter hos Aage Storstein og Reidar Aulie ved Statens Kunstakademi fra 1959 til 1961.
I 1960-årene prøvde Rose ut abstraksjon, collage og impulser fra popkunst. Fargeflatene og de innlimte elementene ble ordnet innenfor en bevisst komposisjon. Eksperimentene ledet videre mot figurer og rom der levende og tekniske former kan gli over i hverandre.
Omkring 1970 ble figurasjonen tydeligere. Innkapslede skikkelser uttrykker uro og usikkerhet. I 1980- og 1990-årene fikk gjenkjennelige dyr og landskaper, og også humor, mer plass.
Tre dokumenterte museumsarbeider
Kleivas kake er i Nasjonalmuseets katalog datert med forbehold til 1966 og beskrevet som olje og collage på lerret, 81,5 × 100,5 cm. Den detaljerte teknikklisten har dessuten spørsmålstegn ved akryl. Usikkerheten bør bevares ved omtale av dette verket.
Oppstilling fra 1974 er registrert som akryl og olje på lerret, 100 × 81 cm. De to malingstypene inngår altså i samme dokumenterte maleri; materialangivelsen bør ikke forenkles til én av dem.
Uten tittel fra 1971, inventarnummer MS-00869-1988, er katalogisert som tegning i akryl på papir, 33,7 × 23,7 cm. Tittelen alene identifiserer ikke verket, siden Rose laget flere arbeider uten særskilt tittel.
Litografi og undervisning
Kunst på Arbeidsplassen dokumenterer 15 litografier som illustrasjoner til Henrik Ibsens Gjengangere for den franske forleggeren Edouard Weiss. De avbildete bladene er oppført med året 1988 og målene 73 × 53 cm. Dette er antall verk i presentasjonen, ikke dokumentasjon av opplagets størrelse.
Rose var professor ved Statens Kunstakademi fra 1973 til 1983 og var også rektor ved akademiet.
Originalarbeid, grafikk og reproduksjon
Maleri på lerret, et malt papirarbeid og et litografi trenger forskjellige beskrivelser. Et bilde trykt i en bok eller som plakat må også skilles fra det grafiske bladet. Motivlikhet eller en trykt signatur gjør ikke en reproduksjon til et egenhendig signert originalarbeid.
Ved et grafisk blad bør eventuell nummerering, prøvebetegnelse, trykker, utgiver, papirmål og motivmål undersøkes. Tallet under brøkstreken kan ikke alene brukes til å fastslå hvor mange varianter eller prøveeksemplarer som finnes.
Proveniens og tilstand
Dokumenter forside, bakside, signaturer, etiketter og tidligere innramming. Hold sikkert dokumentert eierhistorikk adskilt fra muntlige antakelser. På collage må løse elementer og lim vurderes; på papir er fukt og falming relevant. En biografi eller liknende signatur autentiserer ikke en konkret vare.
Les også om litografi, modernisme, kunstneriske signaturer, proveniens og eierhistorikk.
Se relevante varer i nettbutikken.
Kontakt OBA om kjøp, salg og vurdering.
