Ludvig Karsten
Ludvig Karsten (1876 til 1926) var en norsk maler født i Christiania. Han døde i Paris.
Læretid, Munch og fargen som drivkraft
Det fulle navnet var Ludvig Peter Karsten. Han gikk på Tegneskolen og studerte i München, men utviklet seg også gjennom reiser og kunstnermøter. Samværet med Edvard Munch i Åsgårdstrand fra 1901 fikk stor betydning. Senere studier av fransk maleri ga nye impulser. Kontraster mellom blant annet rødt og grønt kunne bære både lysvirkning og uttrykk.
Et kunstnerskap i bevegelse
Karsten oppholdt seg ved Matisses akademi i 1910 og arbeidet etter hvert mye i Danmark. I 1920 kjøpte han hus på Skagen, der landskapsmaleriet fikk ny kraft. Han vendte også tilbake til eldre mestere gjennom egne maleriske fortolkninger, eller parafraser, snarere enn bare nøytrale avskrifter av forbildebildene.
Mer enn én malemåte
Produksjonen rommer portretter, interiører, stilleben, akter og landskap. MUNCH fremhever den frie, energiske penselføringen og de stadige endringene i uttrykk. Spennvidden gjør det nødvendig å sammenligne et mulig verk med den aktuelle perioden og motivgruppen, ikke bare med ett berømt bilde.
Det blå kjøkken
Det blå kjøkken fra 1913 er olje på lerret, 53 × 68 cm, i Nasjonalmuseet. Museet opplyser at det ble malt i København. Motivet undersøker hvordan dempet morgenlys gir form og farge til enkle gjenstander ved et vindu. Motlyset er et konkret utgangspunkt for Karstens arbeid med fargeforhold.
Det røde kjøkken og Tæring
Det røde kjøkken er registrert som olje på lerret, 59 × 76,8 cm. Nasjonalmuseet daterer det til antagelig 1913. Dette lille forbeholdet bør beholdes når verket omtales, selv om eldre fremstillinger ofte oppgir årstallet uten forbehold.
Tæring viser en annen motivgruppe og et større format: 167 × 110 cm. Nasjonalmuseet registrerer det som olje på lerret og daterer det til antagelig 1907. Katalogopplysningene gir sikre holdepunkter for gjenstandens materiale og mål, samtidig som selve dateringen uttrykkelig er usikker.
Malerisk overflate og senere inngrep
Et mulig Karsten-maleri bør undersøkes både som bilde og som fysisk gjenstand. Se på hvordan fargene er lagt mot hverandre, hvordan underlaget kommer frem, og om ulike partier tilhører samme arbeidsprosess. Ujevn tykkelse eller et åpent malerisk uttrykk er ikke i seg selv dokumentasjon på opphav. Fotografier i sidelys kan hjelpe til med å vise overflaten, men erstatter ikke en nærundersøkelse.
Skill også mellom opprinnelige bearbeidelser og mulige senere retusjer. Opplysninger om restaurering, oppspenning, pålimte underlag eller endringer i formatet bør følge gjenstanden når de er kjent. Et bilde av baksiden og lesbare fotografier av etiketter kan være like nyttige for proveniensarbeidet som et pent fotografi av forsiden.
Original, parafrase eller reproduksjon
Når et motiv gjengir et eldre verk, må en undersøke hvem som har utført nettopp denne gjenstanden. Betegnelsen kopi sier ikke alene om arbeidet er en dokumentert kunstnerisk fortolkning eller en senere etterligning. Et trykk etter et Karsten-motiv skal beskrives som reproduksjon, og et navn gjengitt i trykkflaten er ikke håndsignering. Hold dokumentert identitet, mulig tilskrivning og ukjent opphav tydelig fra hverandre.
Les mer og finn relaterte varer
Les også om kunstneriske signaturer, proveniens og eierhistorikk, Edvard Munch.
Se utvalget av kunst i nettbutikken.
Kontakt OBA for kjøp, salg eller vurdering.
