Nøstetangen glassverk

Glassverket på Nøstetangen

Nøstetangen glassverk ble etablert i Hokksund i 1741. Det norske Kompani stod bak virksomheten, som tok i bruk lokale naturressurser og utenlandsk fagkunnskap. Verket fikk en sentral plass i norsk glasshistorie med finere drikkeglass og pokaler.

Glassblåsing og gravering er ulike roller

Glassverkets navn må skilles fra navnet på en gravør. Nasjonalmuseet fører for eksempel vinglasset No XVIII. Reperbane fra 1771 med Nøstetangen som produsent og Heinrich Gottlieb Köhler som gravør. En dekor eller et kunstnernavn er derfor ikke automatisk navnet på selve glassverket.

Museets formidling viser både tyske og engelske impulser i form og dekor. Luftspiraler, emaljespiraler og gravering forekommer i materialet, men ingen av disse trekkene er alene en sikker signatur for Nøstetangen.

Hvor sikkert kan et glass bestemmes?

Modeller og fagfolk ble videreført til Hurdal da produksjonen på Nøstetangen ble avviklet i 1770-årene. Lignende former kan derfor ha ulik produksjonsbakgrunn. Ved vurdering bør mål, glassmasse, stett, fot, dekor og proveniens dokumenteres samlet og sammenlignes med kataloger og museumsregistrerte gjenstander.

Skill mellom et sikkert dokumentert verk, en faglig begrunnet attribusjon og en gjenstand som bare ligner. En innskrevet merkedato er heller ikke automatisk blåsedatoen.

Se kategorien glass og krystall.

Kilder

Nøstetangen Norsk Glassmuseum om verkets historie, museets utstilling om produksjon og modeller og Nasjonalmuseets registrering av Reperbane-glasset.