Personarkiv ved dødsborydding

Et personarkiv er materiale som dokumenterer en persons liv og virke, for eksempel brev, dagbøker, manuskripter, fotografier og digitale filer. Ved dødsborydding kan slikt materiale ha historisk interesse selv om det ikke fremstår som en salgbar antikvitet.

Lag en oversikt før materialet deles opp

Nasjonalarkivet anbefaler å avklare hvem arkivet er etter, innholdstyper, tidsrom, omfang og hvor materialet befinner seg. Er arkivet allerede ordnet i mapper eller permer, skal denne sammenhengen bevares i ordningsarbeidet. Noter derfor hva som hører sammen før papirene flyttes.

Som praktisk eksempel kan brev, foto og dagbøker etter en tidligere håndverker fortelle mer samlet enn når hvert dokument vurderes isolert. Lag en enkel oversikt over esker og mapper, og noter kjente navn og steder uten å skrive på originalene.

Riktig bevaringsinstitusjon

Hvem som er aktuell mottaker, avhenger blant annet av lokal, regional eller nasjonal tilknytning og av tema. Nasjonalbiblioteket beskriver samlinger etter blant annet forfattere, kunstnere og forskere. Det betyr ikke at alle familiepapirer automatisk tas imot. Kontakt institusjonen før levering, og avklar hva den ønsker å vurdere.

Ved overføring til Nasjonalarkivet inngås en avtale som blant annet avklarer eiendomsrett, bruk og klargjøring. En forespørsel er ikke det samme som en ferdig mottaksavtale. Sensitive opplysninger og uklare rettigheter bør tas opp med mottakeren før materiale sendes eller gjøres offentlig.

Personarkiv er heller ikke det samme som den offentlige tjenesten Digitalt dødsbo, som gjelder registrerte økonomiske opplysninger og veiledning om skifte.

Veien videre: Ved planlegging av dødsborydding med OBA bør arkivmateriale merkes som en egen gruppe som skal vurderes før øvrig rydding. Avtal bevaring og mulig overføring separat fra salg av innbo.

Kilder: Nasjonalarkivets veileder for personarkiv og Nasjonalbibliotekets privatarkivsamling.