Ragnar Grimsrud
Ragnar Grimsrud (1902 til 1988) var en norsk keramiker og designer, født i Drammen. Virket omfatter eget verksted, kunstnerisk ledelse og formgiving for Graverens Teglverk, Egersunds Fayancefabrik og Figgjo. Hos ham møtes den enkelte keramiske formen og industriens behov for gjentakelse, bruk og produksjon.
Fra eget verksted til keramisk industri
Grimsrud lærte keramikk på egen hånd. Han malte med Torleif Rud på Minnesund og gikk i grafikklassen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1924 og 1925. Keramikkverkstedet han startet på Minnesund i 1925, gikk tapt i brann i 1928.
Landsutstillingen i Bergen i 1928 ble et gjennombrudd. Samme år begynte han ved Graveren i Sandnes. Etter arbeid ved Egersund i 1933 og 1934 vendte han tilbake til Graveren, før han gikk til Figgjo i 1946. Tidlige dekorative impulser ble etter hvert fulgt av et funksjonalistisk formspråk der materiale og fremstillingsmåte fikk større betydning.
Dreiing, sprøytedekor og støpte former
Nasjonalmuseets Gr. 1928 er et dekorativt fat fra Minnesund, utført i glasert, sprøytedekorert og dreiet leirgods. Katalogen oppgir en diameter på 36,5 cm. Det viser at dekor og overflate var selvstendige kunstneriske virkemidler allerede før fabrikkperiodene.
En vase fra Graveren, datert mellom 1928 og 1933, er dreiet og glasert leirgods med oransje staffasje, 29,2 cm høy. En Likørkaraffel fra 1933 er derimot støpt leirgods med glasur og håndmaling. Disse dokumenterte arbeidene viser hvorfor «Grimsrud-keramikk» ikke angir én teknikk eller én type gods. At et arbeid har håndmalt dekor, betyr heller ikke at hele formen er hånddreiet.
Serviser: form og dekor er forskjellige oppgaver
Ved Egersund formgav Grimsrud kaffe- og tedelene i Åsa. De glatte flatene gav rom for dekor, i hovedsak tegnet av Anker Olsen. Ved Figgjo ble Grete lansert i 1951 og Sissel i 1954. I Færder forekommer Turi Gramstad Olivers fiskedekor Clupea. Grimsruds formgivning og en annen kunstners dekor må derfor krediteres hver for seg.
Han fikk i 1946 ansvar for ledelse og produktutvikling ved Figgjo og var også medeier. Arbeidet innebar både å planlegge fabrikken og å utvikle produktene. Det er et viktig skille fra et verksted der én keramiker selv utfører hvert arbeid. En fabrikkgjenstand kan være et originalt design uten å være et unikt, egenhendig utført keramisk verk.
Figgjo 35 og forskjellen mellom designår og produksjonsår
Nasjonalmuseets Figgjo 35, inventarnummer NMK.2018.0339, er registrert med 1961 som designår og 2018 som produksjonsår. Materialet er vitroporselen, med dreiing, støping og glasering oppført som teknikker. Posten viser konkret hvorfor et gammelt design ikke daterer den enkelte servisedelen.
Figgjos egen presentasjon fremhever stablefunksjonen, brukbare håndtak og tallerkener med stor spiseflate. Her er formen utviklet for gjentatt bruk og praktisk håndtering. Produsenten krediterer Grimsrud som designer. Dette dokumenterer en modelltilhørighet, men beviser ikke i seg selv alder eller tilstand på en gjenstand i annen eie.
Identifisering, tilstand og proveniens
Registrer fabrikkmerke, modellnummer, dekor, mål, gods og eventuelle signaturer. Et Graveren-stempel identifiserer ikke automatisk Grimsrud som designer, og en Figgjo-del må undersøkes som bestemt form og dekor. Bevar forbehold i katalogenes dateringer. Utstillingsdeltakelse i utlandet angir et visningssted, ikke nødvendigvis hvor keramikken ble produsert.
Ved kjøp og salg bør nagg, hårsprekker, krakelering, misfarging, reparasjoner og slitasje beskrives konkret. Undersøk propp og andre løse deler hver for seg. Kvitteringer, gamle fotografier og etiketter kan støtte en etterprøvbar eierhistorikk. Biografi, motivlikhet eller en signatur alene autentiserer ikke den konkrete varen.
Les også om keramikk, kunstneriske signaturer, proveniens og eierhistorikk.
Se relevante varer i nettbutikken.
Kontakt OBA om kjøp, salg og vurdering.
