Skule Waksvik
Skule Waksvik (1927 til 2018) var en norsk billedhugger, født i Strinda, nå en del av Trondheim. Han er særlig kjent for dyr i parker, boligområder og byrom, men utførte også menneskefigurer og monumenter. Han studerte ved Statens kunstakademi under Per Palle Storm fra 1947 til 1949.
Å lære å se dyret
Som ung spikket og modellerte Waksvik dyr. Oscar Lynum ga tidlig veiledning. Etter arbeid på verksted og en periode til sjøs kom han i kontakt med egyptisk skulptur i Kairo. Møtet fikk betydning for valget av kunstneryrket. I 1947 studerte han i Trondheim og ved Académie de la Grande Chaumière i Paris før akademiet i Oslo.
Waksvik forente anatomisk kunnskap med forenkling. Fuglekroppens tyngde, halsens retning eller dyrets steg inngår i en samlet form. Han brukte både glatte og mer oppdelte overflater. I 1960-årene undersøkte han også assemblage. Produksjonen kan derfor ikke reduseres til én type naturalistisk dyrefigur.
Offentlig kunst i flere materialer
Sjøløve fra 1957 er i Norsk kunstnerleksikon registrert som polert syenitt, ikke bronse. Verket knyttes til Nasjonalgalleriet. Store norske leksikon presiserer at Veitvet har en noe annen utgave. Det er et konkret eksempel på at like motiver må skilles etter materiale og utførelse.
Samarbeidet med Selvaag ga mange dyreskulpturer en plass i boligmiljøer. Selskapets årsrapport for 2017 beskriver forholdet og utplasseringen av Skrikende gås i Hoffsgrenda i Oslo samme høst. Kilden dokumenterer dermed også et senere ledd i formidlingen av arbeidene.
I Gjøvik står Glassblåseren fra 1970 ved Kauffeldtgården. Kommunen beskriver en 2,6 meter høy bronsefigur på sokkel av Larvikstein, reist til minne om byens glassverkstid. Menneskefiguren er også sentral i Kvinnen på bryggen fra 1991 og Hanne på stranden fra 1992 i Oslo. Disse verkene utvider bildet av en kunstner som ofte først forbindes med dyr.
Ved vurdering av en skulptur
Identifiser både motiv, størrelse og materiale før sammenligning med et dokumentert verk. En redusert modell og en monumental utførelse er ikke samme gjenstand. For bronse bør modellår skilles fra det aktuelle støpets dato. Dokumenter eventuell opplagsnummerering, signatur, støperimerke og hvem som har godkjent utførelsen; ikke anta et opplag eller en levetidsstøpning. En reproduksjon eller etterstøpning må ikke beskrives som autorisert uten grunnlag. Undersøk patina, skjøter, brudd, reparasjoner og om overflaten er senere behandlet. Signaturlikhet alene bekrefter verken opphav eller støpehistorikk.
Les også om kunstneriske signaturer, proveniens og eierhistorikk.
Se relevante varer i nettbutikken.
Kontakt OBA om kjøp, salg og vurdering.
