🇳🇴 Norsk 🇬🇧 English

Skann strekkode

Skriv minst 2 tegn for å søke...

Skann strekkode

Materiale

Steingods

Steingods: høybrent og sintret keramikk

Steingods er keramikk der brenningen har gitt et hardt, tett og vanligvis lite vannabsorberende gods. Deler av massen forglasses under brenningen. Materialet er som regel mindre gjennomskinnelig enn porselen. Her brukes betegnelsen tilsvarende engelsk stoneware og tysk Steinzeug.

Steingods eller steintøy?

Gettys Art & Architecture Thesaurus har steingods som norsk term for stoneware, med Nasjonalmuseet som bidragsyter. Mats Linder og Lauritz Opstad skiller i SNL mellom sintret steingods og mer porøst steintøy eller flintgods. Dette er inndelingen som følges her.

Ordbruken i eldre beskrivelser kan være bredere. Det Norske Akademis ordbok viser steintøy brukt både om brent leire generelt og om keramiske gjenstander. Ved lesing av en eldre katalog bør du derfor undersøke hva betegnelsen betyr der, fremfor å oversette den automatisk ut fra ordlikhet.

Brenning, gods og glasur

NDLA oppgir vanligvis 1200 til 1350 °C for brenning av steingodsleire. Dette er et vanlig område, ikke én fast temperatur for alle produkter. Skill det brente godset fra glasuren på overflaten. Et tett gods kan være uglasert; glasur brukes også for utseende og bruksegenskaper.

Saltglasur er ett dokumentert eksempel. Canadian Conservation Institute beskriver den som en glasur som kan få en struktur lik appelsinskall. Overflatens struktur er likevel ikke alene en produsent- eller dateringsbestemmelse.

Bruk og variasjon

Mats Linder omtaler både kunstkeramikk og eldre saltglaserte oppbevaringskrukker som bruksområder for steingods. Den samme materialgruppen kan altså romme svært ulike former og utførelser. Glasur, form og dekor må vurderes sammen med merker og dokumentert produksjon.

Vurdering av et eldre eksemplar

Høy brenning gjør ikke en gjenstand uknuselig. Keramikk er hardt, men sprøtt og kan skades ved slag. Undersøk avslag, sprekker, reparasjoner og overflaten separat. Noter også ujevnheter uten å konkludere med at de er skader eller opprinnelige brennespor før dette er undersøkt.

Praktisk eksempel, ikke en bestemt salgsvare: En krukke har tett gods ved foten og et avslag i kanten. Noter begge observasjonene i en tilstandsrapport. Tett gods beviser ikke at gjenstanden er uten sprekk, eller at en bestemt glasur og form tilhører en bestemt fabrikk. Fotografer eksisterende uglaserte partier og merker; ikke lag et nytt brudd for å bestemme materialet.

Veien videre: Se OBAs keramikk og porselen og sammenhold materiale, mål, merker og oppgitt tilstand for hvert eksemplar.

Kilder

Getty AAT: stoneware og norsk steingods; Mats Linder om steingods og steintøy; Lauritz Opstad: keramiske materialgrupper; NAOB: steintøy i språkbruk; NDLA: leire og brenning; CCI: keramisk gods, glasur og skade.