Erik Werenskiold
Erik Theodor Werenskiold (1855 til 1938) var en norsk maler, tegner og grafiker. Han vokste opp ved Kongsvinger og fikk en sentral plass i 1880-årenes naturalisme. Samtidig satte eventyrillustrasjonene hans varige spor i norsk bildekultur. Det lange kunstnerskapet omfatter også portretter, bokkunst og et senere maleri med sterkere farger og enklere former.
Naturstudier, mennesker og et maleri i forandring
Etter tegneundervisning i Christiania studerte Werenskiold i München. Møtet med fransk friluftsmaleri fikk betydning for utviklingen mot lysere og mer direkte naturskildringer. Somrene i Telemark gav ham miljøer og modeller til malerier der folkeliv og landskap hører tett sammen.
En bondebegravelse fra 1883 til 1885 er olje på lerret, 102,5 × 150,5 cm. Ideen oppstod i Gudbrandsdalen, men maleriet ble utført gjennom tre somre på Gvarv. Nasjonalmuseet beskriver en lys landskapsskildring med både finere utpensling og brede strøk. Den nøye komponerte scenen forener studier av mennesker og natur.
Portrettene var en annen viktig del av virksomheten. Malerinnen Kitty L. Kielland fra 1891, olje på lerret, 100 × 67,5 cm, viser en navngitt kunstnerkollega. Nasjonalmuseet mottok bildet som gave fra Kielland i 1912. Den dokumenterte historikken gjelder dette maleriet og må ikke overføres til andre portretter eller gjengivelser av motivet.
Etter århundreskiftet fikk forenklet form og selvstendig fargebehandling større betydning, påvirket av Cézanne og van Gogh. Lomen kirkegård fra 1908 og Bjørn Bjørnson instruerer fra 1910 er eksempler på at fargen kunne bygge opp form og volum, utover å gjengi lokal belysning.
Eventyr, sagaer og originaltegninger
Illustrasjonene til Asbjørnsens eventyrutgave fra 1879 vokste blant annet frem gjennom studier i Gudbrandsdalen og utveksling med forfatteren. Han fortsatte senere eventyrarbeidet sammen med Theodor Kittelsen. Werenskiold var også blant illustratørene i Snorre-utgaven fra 1899, sammen med blant andre Halfdan Egedius og Gerhard Munthe.
Et konkret eksempel fra bokarbeidet er Barna ved ovnen fra 1903, en pennetegning på papir til Jonas Lies Familien på Gilje. Nasjonalmuseets ark måler 172 × 140 mm. Originaltegningen er et annet objekt enn den trykte illustrasjonen i en bok. Utgivelsesår, tegningens datering og et senere opptrykks år kan derfor være forskjellige opplysninger.
Som grafiker arbeidet Werenskiold fra 1908 med radering og tok senere også opp litografi. Norsk kunstnerleksikon nevner blant annet raderingen Lysakerbroen fra 1909 og litografiet Henrik Wergeland på Veslebrunen fra 1918. Et originalgrafisk blad og en reproduksjon av et maleri er forskjellige verktyper, selv om begge er trykt på papir.
Dokumentasjon av et konkret arbeid
Registrer teknikk, underlag, mål, signaturer og eventuelle opplysninger om utgiver, trykker og opplag. En trykt signatur i en bokillustrasjon er ikke en egenhendig signatur på det enkelte arket. Skisser, utførte tegninger, grafiske blad og malte gjentakelser må identifiseres hver for seg. Kunstneren må også holdes fra sønnen Dagfin Werenskiold.
For malerier og papirarbeider er tidligere eieropplysninger, etiketter, kvitteringer og utstillingshistorikk nyttige spor. Undersøk blant annet overmaling, retusjer, fuktskader og beskjæring. En kjent motivtype eller signaturlikhet er ikke alene dokumentasjon for at Werenskiold har utført den konkrete gjenstanden.
Les også om litografi, kunstneriske signaturer, proveniens og eierhistorikk, Theodor Kittelsen.
Se relevante varer i nettbutikken.
Kontakt OBA om kjøp, salg og vurdering.
Kilder og videre lesning
Nasjonalmuseet: Erik Werenskiold, Store norske leksikon, Norsk kunstnerleksikon, Norsk biografisk leksikon, En bondebegravelse, Malerinnen Kitty L. Kielland, Barna ved ovnen og Nasjonalmuseet: Snorre-illustratørene.