Lars Hertervig
Lars Hertervig (1830 til 1902) var en norsk maler fra Tysvær. Han døde i Stavanger.
Fra malerhåndverk til Düsseldorf
Hertervig vokste opp på Borgøya og i Stavanger. Etter malerlære og Bernhard Hanssons tegneundervisning studerte han i Christiania og hos Hans Gude i Düsseldorf fra 1852. Psykiske vansker avbrøt utenlandsoppholdet. Han var innlagt på Gaustad fra 1856 til 1858.
Olje, akvarell og papirets egenart
Papirarbeider dominerte de siste tiårene. Hertervig brukte ofte gjenbrukt emballasje og tapetbiter som underlag. Med tynt påført farge kunne materialet bli synlig i selve uttrykket.
Fra de siste 30 leveårene er også enkelte små oljemalerier bevart.
Et dokumentert papirarbeid er Landskap, datert til omkring 1870-årene. I Stavanger kunstmuseums katalog I skyene er verket registrert som akvarell og gouache på tobakkspapir, 33,5 × 50 cm, med inventarnummer SG.0304.
Et landskap sett gjennom erindringen
Resten av livet etter utenlandsoppholdet var hovedsakelig knyttet til Borgøya og Stavanger. Han arbeidet med begrensede midler og på avstand fra kunstmiljøet. Stavanger kunstmuseum peker på landskapenes karakter av visjoner og mulige minner. Det er derfor lite treffende å lese alle motivene som topografisk nøyaktige registreringer.
Skogtjern og Borgøya
Skogtjern fra 1865 er registrert i Nasjonalmuseet som olje på lerret, 46,5 × 63 cm. Det ble innkjøpt i 1914. Verket gir et dokumentert holdepunkt for en periode da Hertervig igjen kunne arbeide i olje, og for at hans kunst senere fikk plass i offentlige samlinger.
Borgøya fra 1867 er også olje på lerret og måler 61,7 × 69,5 cm. Nasjonalmuseet fremhever den personlige omformingen av fødestedets landskap. Forholdet mellom fjell, stille vann og lys skaper et inntrykk som går utover en stedsskildring. Naturen er samtidig et gjenkjennelig utgangspunkt og et eget billedrom.
Et sent verk på papir
Femetasjes hus ved stranden er datert til 1890-tallet. Nasjonalmuseet registrerer teknikken som gouache på papir og målene som 225 × 289 mm, under kategorien tegning. Eksemplet viser hvorfor en katalogbetegnelse som tegning må leses sammen med opplysningene om selve teknikken.
Papiret må undersøkes før noe endres
For et mulig Hertervig-verk kan ujevne kanter, sammensatte underlag og eldre oppklebing være viktige undersøkelsespunkter. De skal ikke automatisk omtales som senere skader, men heller ikke antas å være kunstnerens arbeid. Dokumenter gjenstanden slik den er, med bilder av forside, bakside og overganger i underlaget. En papirkonservator kan vurdere forskjellen mellom opprinnelig oppbygning og senere inngrep.
Proveniens bør beskrives med konkrete eieropplysninger, kvitteringer eller eldre kataloghenvisninger. En gammel ramme eller påskrift er ikke alene dokumentasjon på opphavet. Det samme gjelder et navn som følger med en gjengivelse av et kjent motiv. Skill mellom et selvstendig håndutført arbeid og en trykt reproduksjon, og oppgi usikker tilskrivning tydelig.
I tilstandsbeskrivelsen er rifter, løse skjøter, oppklebing, fuktmerker og synlige fargeforandringer relevante når de faktisk finnes. Unngå å forsøke å rette ut, vaske eller løsne et ukjent papirarbeid for å få det til å se jevnere ut. Slike inngrep kan endre både materialet og sporene som trengs for å forstå gjenstanden.
Les mer og finn relaterte varer
Les også om kunstneriske signaturer, proveniens og eierhistorikk, Hans Gude.
Se utvalget av kunst i nettbutikken.
Kontakt OBA for kjøp, salg eller vurdering.
Kilder
- Norsk kunstnerleksikon: Lars Hertervig
- Store norske leksikon: Lars Hertervig
- Stavanger kunstmuseum: I skyene, verksliste (2020), SG.0304
- Stavanger kunstmuseum: Hertervig og landskapets visjoner
- Nasjonalmuseet: Skogtjern
- Nasjonalmuseet: Borgøya
- Nasjonalmuseet: Femetasjes hus ved stranden
- Nasjonalmuseet: Lars Hertervig
